Bloddoping er en metode som blir brukt i utholdenhetsidretter som langrenn, sykling og maraton.
Bloddoping er en ganske grotesk måte å dope seg på. Utøveren tapper ut 1 – 1,5 liter blod lenge før konkurranse.
Tapping av blod gjøres ofte ved flere anledninger, med hjelp fra lege eller annet medisinsk personell.
Når kroppen har produsert tilsvarende mengde blod igjen og det nærmer seg konkurranse blir blodet sprøytet inn i kroppen igjen, ved infusjon.
Utøveren har da mange flere røde blodceller, som inneholder hemoglobin, og gjør at oksygenopptaket blir mye bedre.
Etter at blodet er tappet ut av kroppen gjennomgår det en prosess hvor de røde blodcellene blir skilt fra blodvæsken og frosset ned. De røde blodcellene blir blandet i en væske som gjør det mulig å tilbakeføre dem til kroppen.
Kroppen kvitter seg med væsken etter kort tid og bare de røde blodcellene blir igjen. Man kan også tilbakeføre blodet uendret og få effekt.
Utøveren kan også bruke blodet til et annet menneske med samme blodtype. Problemet med det er selvfølgelig at det kan medføre overføring av virus.
Bloddoping krever at utøveren har en lege som kan hjelpe han å gjøre det riktig. Bloddoping kan ikke avsløres på en dopingtest og er nok mye mer utbredt enn det folk tror, eller vil vite.
“Tradisjonell bloddoping” er i dag mer eller mindre erstattet av EPO.
Bivirkninger:
Hjertestans
Blodpropp
Hjerneslag
Hjerteinfarkt
***
Kilder:
1. World Anabolic Review 1996, M. Bachmann/P. Grundig
Foto: Steroider.Net
***
