Om Meg

Jeg tenkte jeg ville dele noen personlige erfaringer med anabole steroider. Jeg heter Ståle er 34 år gammel. Det er jeg som hovedsaklig driver denne nettsiden. Jeg har trent vekter fra jeg var rundt 14 år og brukt steroider fra jeg var 19 og til jeg ble 27. Jeg har gått idrettslinjen, er utdannet massør og personlig trener, og har mye erfaring som trener. Bortsett fra det har jeg lite skolegang bak meg.

Oppvekst

Min mor og far skilte seg da jeg var 3 år gammel. Faren min har vært sjømann store deler av livet og det var svært sjelden jeg møtte han. Kanskje 1-2 ganger i året, hvis jeg var heldig.

Dette gjorde at jeg vokste opp hos min mor og forskjellige ”stefedre”. Selv om jeg så opp til faren min så jeg så lite til han at jeg tidlig begynte å lete etter andre rollemodeller.

Mye av oppveksten bodde jeg hos min bestemor. Der slapp jeg unna krangling og alkohol som stefaren min var stor tilhenger av. Hos bestemor bodde også onkelen min som var mye yngre enn min mor og far. Han ble et stort forbilde for meg i mine yngre år.

Fra jeg var veldig liten har jeg vært veldig fasinert av muskler. Min onkel og hans kompiser trente vekter nesten daglig i et lite bomberom i en blokk på Lambertseter. De kunne ikke all verden om kroppsbygging, men trente mye og fikk brukbart store muskler. Ettersom jeg var liten så musklene enda større ut. De brukte riktignok aldri dopingmidler.

Jeg var med i vektrommet mange ganger og fikk lov å prøve meg litt på forskjellige øvelser. En ting jeg og de merket var at jeg var veldig sterk for alderen. Fra jeg var 6-7 år hadde jeg hantler som jeg ”trente” med hjemme. Og kopierte måten de trente.

En av de tingene jeg husker best er da jeg var rundt 15 år og kjørte 21 repetisjoner i fri dips med 23kg hengende fra beltet.

Når jeg ble litt eldre fikk jeg nøkler til et vektrom som tilhørte friidrettsforeningen på Lambertseter. Der trente jeg ofte alene.

Min ”orientalske periode”

En gang på midten av 80 tallet kom filmen Karate Kid. Dette fasinerte meg veldig.  Som de fleste andre på min alder begynte jeg med Karate. Jeg trente Shotokan Karate privat sammen med min onkel, noen av hans kompiser og en instruktør fra Tiger Karateklubb.

Dette holdt jeg på med i litt over et halvt år. Før jeg fikk forbud av min daværende stefar mot å trene karate.

Han mente jeg ble voldelig av karate, og argumentet var at jeg ville lære å slå og sparke folk på Karate trening. Jeg har aldri noen gang vært voldelig …

Ettersom jeg var veldig fasinert av kampsport begynte jeg med Judo. Der holdt ikke argumentet hans lengre.

Dette holdt jeg på med i mange år. De siste tre årene før jeg sluttet med kampsport trente jeg også Thai-boksing parallelt med Judo . På X-Muay Thai Klubb og All Style Karate.

Dette gjorde jeg for å bli tøffere og mykere. For å bli bedre i judo. Prøvde også ut flere andre kampsporter på den tiden. Jeg trente nesten hver dag. Året rundt. Gjerne to økter daglig. Reise Oslo rundt hele uken til forskjellige klubber ettersom vår Judo klubb bare hadde to økter i uken.

 [fvplayer src=Judo.flv]

Bygde meg også et treningsrom i kjelleren, med både vekter, judo matter og bokseutstyr. Kjøpte en del brukt vektutstyr og skrapjern som jeg bygde om.

Jeg konkurrerte i Judo nesten annenhver helg på det “verste”. Jeg var ganske god, men driver man med kampsport i Norge får man ikke noe som helst økonomisk hjelp av NIF. Uansett hvor god man blir.

Kroppsbygging

Samtidig begynte jeg å trene mer og mer vekter. Jeg meldte meg inn på Bøler Gym, men vekttreningen var i utgangspunktet kun for å bli bedre i Judo. Noe jeg merket fungerte over tid, men da jeg så hvordan kroppen min forandret seg kuttet jeg ut Judo og gikk fullt inn for kroppsbygging.

Jeg har gode gener, noe jeg har arvet fra min far som du kan se på bildene på denne siden. Faren min løftet også en del vekter da han var yngre, men har ikke drevet med kroppsbygging. Jeg husker allikevel at han hadde en boks med proteinpulver på lugaren da jeg besøkte han på båten. Og jeg var veldig nysgjerrig på hva det var ettersom det var bilde av en mann som flexet på boksen.

Jeg fikk veldig raskt fremgang. Jeg la mye arbeid i å trene riktig, og ble kjent med dyktige kroppsbyggere som hjalp med å legge opp kost og trening.

Kosttilskudd

Jeg prøvde alt som fantes av kosttilskudd i håp om at det skulle gå litt fortere frem. Jo kulere farger og jo mer fancy kosttilskuddet så ut jo mer spennende var det å prøve det ut på kroppen min.

Noe av det jeg husker best var at jeg bestilte flytende Vanadyl Sulfat fra USA med en kompis. Væsken var blå som spylervæske og skulle inntas med pipette. Det var spennende. Jeg husker også navnet på noe av det første jeg prøvde av kosttilskudd. Det var Meritene som vi fikk tak i på apotek. Noe de ga eldre mennesker som var underernært.

Det var Aminobol og Rx Optimizer fra Big Boss i Sverige. Bare navnet Aminobol gjorde det til noe som måtte prøves. Aminogram var også et populært tilskudd som det gikk mye av. På den tiden var aminosyrer det hotteste på markedet.

Husker også godt en gang jeg kjøpte tabletter med aminosyrer hvor tablettene var så store og for å få i meg alle tablettene jeg skulle ta i løpet av en dag la jeg dem i en poste og knuste dem med hammer. For så å drikke det med vann etterpå.

På den tiden hadde jeg null peiling på kosttilskudd og brukte nok mye penger på ting som ikke funket.

En gang jeg kjørte moped til treningen hadde jeg kastet i meg et par tabletter med Rx Optimizer. Mens jeg kjørte forsvant synet og alt ble svart. Jeg klarte å stoppe fort og etter et par minutter var alt normalt. Allikevel fortsatte jeg å bruke kosttilskuddet.

På den tiden hadde vi ikke internett og like stor tilgang til informasjon som i dag. Kunnskapen vi hadde kom fra eldre kroppsbyggere med erfaring, kroppsbygger blader og bøker. Den første boken jeg leste var ”Doping – Medikamentbruk i idretten” av Bill Philips. Den lånte jeg av en kompis og leste fra perm til perm 3 ganger før jeg turte å bruke noe som helst av dopingmidler. Boken var faktisk helt fillete av å ha gått på rundgang i miljøet. Deretter kjøpte jeg boken ”World anabolic review 1996” av M. Bachmann/P. Grundig. Denne bestilte jeg fra USA og gudene vet hvor mange ganger jeg har lest den…

Doping

Etter mye utprøving av kosttilskudd ble neste skritt å teste efedrin. Dette fikk jeg tak i gjennom en på skolen. Effekten var som jeg hadde lest. Jeg klarte å trene hardere. Orket å trene på dager jeg egentlig var utslitt. Fikk midlertidig styrkeøkning under trening. Og eneste bivirkninger jeg opplevde var søvnproblemer.

Til slutt følte jeg at treningen stagnerte helt. At jeg ikke kom av flekken. Da falt jeg for fristelsen å prøve “bare litt” anabole steroider for å komme over kneika.

Gjennom en av gutta på gymmet kjøpte jeg min første kur. Jeg tok 10 ampuller á 250mg testosteron enantat. Testoviron fra Schering. Disse tok jeg over 8 uker. Etterfulgt av et par injeksjoner med hCG.

Kroppen min reagerte helt utrolig på steroidene og jeg raste opp i vekt. Bivirkningene så jeg ikke så veldig mye til. I hvert fall ikke på de første to kurene.

Flere kurer

På kur nummer to begynte jeg å eksperimentere med Dianabol sammen med Testoviron. Det eneste jeg opplevde av bivirkninger var neseblod under trening og at jeg fikk litt kort lunte. Aggresjonen var noe jeg klarte å kontrollere.

Den tredje kuren var en kort utprøving av Finajet. Jeg hadde hørt mye om dette steroidet og syntes det hørtes spennende ut. En kompis hadde et 50ml hetteglass liggende som det var igjen ca 15-20ml. Dette var veterinær steroider og jeg husker at injeksjonene var svært smertefulle.

Det mest interessante med Finajet var styrkeøkningen. Styrken var veldig varierende etter form, diett og treningstype. Rett før jeg begynte på Finajet lå jeg ganske stabilt på 120-125kg i maksløft i benkpress. På bare 3 uker med Finajet hadde jeg økt til 165kg og var ganske overrasket over at 165kg føltes ganske lett. Noe de andre på gymmet også ble litt sjokkert over at jeg fikk opp.

Kur nummer fire var jeg innom Anadrol, Deca Durabolin og Testoviron. Kuren gikk over 56 dager og jeg kjørte 2 dager på + 2 dager av med Anadrol og ukentlige injeksjoner med Testoviron og Deca Durabolin. Samtidig brukte jeg Nolvadex for å prøve å unngå gynekomasti.

Da jeg kom opp i 75mg Anadrol fikk jeg sterke smerte i nyrene og urinen var veldig mørk. Da senket jeg dosen og drakk mye mer vann.

Jeg var veldig nøye med blodprøver. Tok blodprøver før, under og etter kurene. Jeg var veldig opptatt av at jeg ikke skulle ta for mye og unngå skader.

Det ble flere og flere kurer. Jeg hadde etter hvert prøvd det meste som var å få tak i. Listen under er en oversikt over hva jeg prøvde ut.

Clenbuterol

Tyroksin

Bricanyl

Efedrin

Clomid

hCG

Insulin

Nolvadex

Sustanon

Anadrol

Omnadren

Primobolan

Winstrol

Parabolan

Finajet

Dianabol

Testosteron Enantat

Methyltestosteron

GHB

Catapressan

Deca-Durabolin

Estandron

Jeg har fortsatt en bok hvor jeg noterte mye av det jeg prøvde av dopingmidler. Livet mitt ble etter hvert veldig oversiktlig. Jeg skaffet info om hva jeg skulle spise. Hvordan jeg skulle trene. Hvordan kurene skulle se ut.

Trente og spiste til faste tider. Drakk sjelden alkohol. Hadde med meg kjølebag på jobb. På skolen spiste jeg ofte alene fordi ingen orket stanken av 15 hardkokte egg som hadde ligget i ranselen siden morgenen.

Fremtidsplaner

Selv om jeg ikke visste hva jeg ønsket å bli, utdanne meg til og jobbe med følte jeg at jeg hadde full kontroll. Livet mitt var i manus. Alt var planlagt. Selv om jeg egentlig levde uten mål og mening.

Jeg ønsket egentlig å bli politimann. Det var en av grunnene til at jeg tok idrettslinjen. Problemet var at jeg var en veldig frustrert ung gutt som fikk minimalt med veiledning fra skolen og hjemme var det bare kaos. Ingen lærere kommenterte noen gang at jeg brukte dopingmidler.

I 1996 flyttet jeg og min mor fra hennes samboer som vi hadde bodd sammen med siden 1986. Gradvis ble hjemmet vårt mer og mer preget av alkohol, piller, psykisk terror og krangling.

En natt etter nok en runde med psykisk vold, som etter hvert utviklet seg til fysisk vold, endte med at jeg sloss på ordentlig for første gang i mitt liv. Jeg hadde vært i bråk før men ikke på denne måten. Etter så mange år med kampsport kan du tro at det smalt.

Stefaren min ble hentet av politiet den natten og endelig var 10 års mareritt over.

Selv om det var slutten på mye mas og stress hadde jeg også ikke noe sted å bo. Første natten sov jeg hos en kompis og deretter flyttet vi inn hos familie mens vi prøvde å få leilighet.

Etter videregående skole

Etter russetiden ble jeg sammen med en jente som gikk på college i USA. Jeg dro over og besøkte henne et par ganger. Den ene gangen dro vi til California og jeg fikk oppleve mange kroppsbyggeres drøm. Venice Beach.

Når man er i “The mecca of bodybuilding” må man trene. Jeg dro på World Gym og det er det kuleste stedet jeg har trent. Det føles ganske spesielt å trene med de samme hantlene som man ser proffene trene med i filmer som ”Pumping Iron”. Alle som driver seriøst med kroppsbygging må ta seg en tur dit. Venice Beach er akkurat som man ser på Baywatch og Pacific Blue, som gikk på tv for noen år tilbake.

Langs hele strandpromenaden er det folk som opptrer i alt fra motorsag sjonglering til breakdance. Det er en egen “vei” langs hele Venice for sykkel og rollerblades. Det første vi så når vil gikk ned til stranda var beryktede “Muscle Beach” også kjent som “apeburet”.

Et utendørs gym midt på stranda. Jeg syntes det var litt “harry” å trene der i bar overkropp, sammen med en gjeng turister. Jeg dro heller på World Gym… Var også en liten tur innom Golds Gym i Santa Monica. Disse gymmene er helt forskjellige, men begge må oppleves.

Forsvaret

På denne tiden var det min tur til å avtjene verneplikten og jeg var i Forsvarets sanitet i 6 måneder. Jeg så på Forsvaret som en kjempemulighet til å rette på livet mitt. Saniteten ble naturlig for meg og min interesse for medisin. Jeg tok flere kurs etter endt tjeneste om kvelden for å bruke alle mulighetene jeg hadde i Forsvaret.

Forsvaret ble ikke helt som jeg håpet. Det var mye tid som gikk på fjas og jeg fikk ikke en tjeneste med særlig innhold. Det som var uforståelig for meg var at det var mange i leieren som ikke ønsket å være der. Flere av dem fikk bra stillinger mens jeg fikk minimalt ut av tjenesten.

Etter 6 måneder var min førstegangstjeneste redusert til å sitte på et sentralbord. På den tiden visste jeg ikke engang hvordan jeg skulle slå av og på en PC. Jobben på sentralbordet delte jeg med en annen menig. Etter det jeg ble fortalt kunne PCn brukes til å avlytte samtaler, men det eneste jeg kunne var å trykke på riktig knapp for å sette over samtaler.

En dag jeg satt på sentralbordet fikk jeg en telefon fra troppssjefen. Han sa bare: ”Du har mistet sikkerhetsklareringen din. Kom deg ut av kontoret og møt på mitt kontor”. Forvirret som jeg var gikk jeg til hans kontor hvor jeg kun fikk beskjed om at jeg måtte snakke med majoren som var sjef for leieren.

Da jeg kom inn på kontoret til major Peter Ecker satt han ved et konferansebord. På bordet lå det et A4 ark med baksiden opp. Jeg satt meg og fikk beskjed om at jeg hadde gjort noe alvorlig og jeg visste hva dette var.

Dette påstod han var så alvorlig at jeg var en fare for rikets sikkerhet. Noe av det dummeste jeg har hørt i mitt liv. Jeg spurte hva jeg hadde gjort men han ville ikke svare. Dette var ”hemmelig” men han mente at jeg visste veldig godt hva det var.

Foran han lå arket og jeg sa: ”Det står vel på det arket hva jeg har gjort? Hva er problemet med å fortelle meg hva jeg har gjort galt når du påstår noe sånt?”. Han bekreftet at alt stod på arket men at jeg ikke kunne få vite hva det var. Mens han hele tiden sa at jeg veldig godt visste hva det handlet om.

Det rare var at jeg aldri hadde gjort noe ulovlig som Forsvaret kunne vite om. Og det lille ulovlige jeg hadde gjort var ikke særlig spennende eller alvorlig. Diskusjonen gikk i ca fem minutter mens jeg ble mer og mer forbannet og fortvilet over at min førstegangstjeneste gikk i vasken. Noe jeg måtte ha i orden for å søke politihøyskolen.

Majoren var skikkelig ubehagelig, spydig og frekk.

Til slutt fikk han viljen sin. Det raknet for meg. Jeg ”ommøblerte” kontoret hans mens han satt forfjamset og så på. I det jeg var på vei ut døra reiste han seg og løp etter. Jeg smalt døra igjen i ansiktet hans. Uten om jeg vet om døra traff han eller ikke.

Jeg gikk fort bortover gangen i administrasjonsbygget og han kom løpende etter og skreik ett eller annet. Da jeg følte at han var rett bak meg og skulle ta tak i meg snudde jeg meg og slo. Jeg traff veggen ved siden av hodet hans med et smell.

I samme øyeblikk åpnet nesten alle kontordørene i gangen seg og en haug av stjernegriser i uniform kom løpende etter meg. Da jeg nesten var borte ved døren hørte jeg noen rope ”holdt”. Jeg husker ikke om de truet med å skyte men jeg visste at de hadde våpen og de var alt for mange. Alt gikk veldig fort. Jeg ble tvunget ned på knærne og anholdt. Samme dag ble jeg dimittert og var ute av Forsvaret.

Den eneste planen i livet mitt var nå spolert. Det eneste jeg hadde igjen var trening.

Under førstegangstjenesten tok jeg vekterkurs på kveldstid, og begynte i Securitas noen uker etter.

Jobb

Først i bomringen et par måneder og så kom jeg inn der jeg egentlig ville jobbe. Fornebu flyplass i Oslo. Der jobbet jeg noen år og trivdes veldig godt.

Det eneste problemet var at søvnproblemene begynte å utvikle seg. Jeg jobbet skift begynte ofte på jobb 05:30 og 06:00. Det gjorde ikke ting bedre. Samtidig stod jeg ofte opp på nettene for å drikke proteinshake. Gjerne i tre tiden. Søvnen ble etter hvert et kjempeproblem.

Fornebu skulle legges ned innen kort tid. Og på den tiden var søvnproblemene så store at sjefene på jobben begynte å klage. Naturlig nok. Jeg nevnte ikke bruken av anabole steroider men fortalte om søvnproblemene og ble overført tilbake til bomringen. Selv om jeg ikke begynte like tidlig på jobb der var søvnproblemene kommet for langt.

Jeg hadde lenge fått (i perioder) sovemedisiner og beroligende legemidler av legen men det hjalp lite. Jeg ble ganske desperat etter å få sove og prøvde på den tiden å drikke te med hasj i. Det hjalp kanskje litt de første ukene.

Kort tid etter ble jeg tvunget til å slutte i Securitas.

På den tiden hadde jeg bodd hjemmefra en god stund. Leide en kjellerleilighet sammen med en kamerat. Jeg hadde ikke fast jobb men treningen følte jeg gikk bra.

Varierende selvtillitt

Jeg syntes det var kjempemorsomt å se hvordan gamle damer og andre lite verdensvante mennesker reagerte på utseendet mitt. Jeg så jo ikke normal ut. Før jeg begynte med anabole steroider hadde jeg aldri hatt noe problemer i forhold til selvtillit. Jeg trente som sagt kampsport i mange år, og hadde heller ikke noe problem i forhold til jenter.

Men steroidene gjorde at jeg fikk en vanvittig selvtillit. Mye bedre enn tidligere. Styrken og muskelvolumet gjorde etter hvert at jeg trodde jeg var udødelig.

Mellom kurene når muskelmassen, styrken og kroppsvekten gikk ned begynte jeg å føle meg liten, og fikk ofte depresjoner. Dette kombinert med søvnproblemer gjorde det vanskelig å komme seg på jobb og ikke minst vanskelig å holde på en jobb.

Men så fort jeg begynte på en ny kur følte jeg at det meste ordnet seg. Jeg fikk overskudd og enda bedre selvtillit.

Megareksi?

Jeg hadde hele tiden en plan om å konkurrere i kroppsbygging. Problemet var at jeg aldri følte meg bra nok. Flere av mine treningskamerater stilte i NM med varierende resultater. Og mange tidligere kroppsbyggere anbefalte meg å stille selv om jeg ikke var fornøyd. Bare for å få erfaring. Men skulle jeg stille på NM mente jeg at jeg skulle være så bra at jeg kunne vinne.

Uansett hvor mye jeg trente, uansett hvor bra jeg spiste og uansett hvor mye anabole steroider jeg tok ble jeg ikke så bra som jeg ville. I hvert fall i mine øyne. Om dette kom av depresjonene eller om jeg utviklet kroppsbildeforstyrrelser er det vanskelig å si.

Greia var at jeg aldri ble fornøyd.

Mer muskelmasse

Jeg hadde planlagt å bli STOR så jeg begynte å kombinere steroidene med insulin og tyroksin. Etter en artikkel i bladet Bodybuilding fikk jeg øynene opp for den anabole effekten til insulin. Dette var noe ingen i miljøet hadde nevnt tidligere.

På den tiden var det veldig få kroppsbyggere i Norge som brukte insulin. Jeg hadde ingen å snakke med om bruk. Jeg måtte lese og finne ut av alt på egenhånd. Jeg snakket med alt fra leger og sykepleiere til kroppsbyggere og diabetikere.

Det tok lang tid før jeg turte å sette i gang.

Kuren med insulin var planlagt til minste detalj. Jeg tok blodprøver flere ganger om dagen for å ikke overdosere insulinen. Allikevel fikk jeg oppleve hvordan diabetikere har det når de får føling. En dag jeg stod i luken på postkontoret på Manglerud senter begynte jeg å bli svimmel. Alt snurret rundt i stor hastighet. Jeg forstod at jeg hadde spist for lite karbohydrater og løp inn på Narvesen og styrtet en cola. Heldigvis gikk det over kort tid etterpå.

På denne kuren gikk jeg opp 23 kg på 8 uker og mye av massen ble igjen etter kuren. Mange i treningsmiljøet la merke til økningen og kommenterte hvor mye jeg hadde gått opp. Under denne kuren hadde jeg mitt første maksløft i benkpress på 170kg. Jeg kjørte skulderpress med hantler på 45kg, og ble lagt godt merke til når jeg trente.

Psykiske problemer

Etter dette ble de psykiske bivirkningene enda verre. Søvnproblemene ble så ille at det ble neste umulig å jobbe. Jeg begynte å bruke mye mer legemidler for å få sove. Både legale og illegale. GHB var ganske vanlig blant kroppsbyggere i USA. Noe jeg hadde lest flere ganger tidligere. I USA fikk man kjøpt GHB på GNC, en stor helsekost kjede, frem til 1990 tallet.

Effekten var fantastisk. Jeg sov dypt og var veldig uthvilt da jeg våknet. Dette brukte jeg kun en kort periode, men det åpnet døren for å prøve andre stoffer.

Leddsmerter

Jeg er født med noe som kalles Scoliose. Det er en S-form på ryggen. Scoliosen var så utpreget at jeg ble brukt til undervisning av fysioterapi studenter. Jeg måtte ha mye fysikalsk behandling med massasje og manipulering av ryggen.

Så lenge jeg hadde anabole steroider i kroppen holdt smertene seg borte. Muskulaturen langs ryggsøylen var veldig ”tight” og holdt alt på plass under kurene. Så fort en kur var over og muskelmassen gikk noe tilbake begynte det å skli ut og smertene kom tilbake.

Når jeg også trente med tunge vekter skjedde det også ofte at jeg fikk prolaps og ble sengeliggende. For smertene fikk jeg ofte Paralgin Forte og Somadril.

Ettersom jeg også stadig fikk resept på Valium og Vival var ikke den kombinasjonen særlig bra. Etter hvert begynte jeg å teste ut andre stoffer for å få sove og være smertefri. Dette førte også til at jeg mistet motforestillingene mot å prøve party dop. Og jeg prøvde det meste i forbindelse med festing. Siden alkohol ikke var bra for treningen klarte jeg å innbille meg om det dette var et bedre alternativ.

Dørvakt

Selv om jeg trivdes som vekter var det ikke noe særlig fremtid i det yrket. Jeg jobbet for flere vekterfirma og som dørvakt i helgene. Selv om det til tider var en drittjobb trengte jeg sårt pengene. Dette jobbet jeg med fra jeg var 18år.

Jeg stod i døra på flere utesteder i Oslo, på konserter og arrangementer. I flere av disse miljøene var kokain og amfetamin ganske vanlig. Amfetamin prøvde jeg noen ganger men var redd for å miste muskelmasse. Kokain gikk det noe mer av uten at jeg var storforbruker av dette. Noe flere av kompisene mine var.

Jeg var også innom hasj, ecstasy, og LSD. Følelsen av å slippe å tenke på alle problemene var veldig god. Heldigvis kom jeg meg vekk fra det.

Hjerteinfarkt

Så kom høsten 2002. Jeg var 27år. Hadde kommet med vekk fra rus. Treningen og kosten var veldig bra. Jeg har alltid spist bra til tross for sporadisk bruk av rusmidler. Nå var jeg ”back on track” og hadde lyst til å stille til våren.

Jeg var på treninga som vanlig gikk på Sustanon og Dianabol hadde brukt det nesten 7uker. Det var “bryst dag”. Min favoritt muskel. Ettersom jeg var på anabole steroider trente jeg ekstremt hardt.

Jeg lå i smithmaskin og skulle kjøre negative reps i benkpress med rundt 190-200 kg på stanga, og kjørte 2-4 reps. Etter det tredje settet kjente jeg noen svake brystsmerter. Lett prikking i brystet.

Jeg trodde jeg kanskje hadde overbelastet muskelen og kanskje hadde skadet muskelfestet ettersom prikkingen kom ved brystbeinet og ut mot armen.

Jeg kjørte to øvelser til og smertene ble sterkere og mer intense. Jeg fikk lov til å legge meg på et behandlingsrom som brukes til fysioterapi på gymmet og sa jeg bare ville hvile litt.

Jeg begynte plutselig å kaldsvette og kaste opp. En av instruktørene ringte 113 og da ambulansen kom var smertene så store at jeg lå og skrek på gulvet. Jeg fikk morfin men det hjalp ikke, til slutt måtte ambulansepersonellet ringe legevakten for å få lov til å gi meg mer.

Blålys og sirener til Ullevål sykehus rett på operasjonsbordet. Den ene blodåren som går til hjertet sprakk pga det høye trykket inne i brystet under treninga. Kirurgene fikk blokket opp blodåren min, og smertene ble halvert i løpet av sekunder. Etterpå fikk jeg vite at jeg hadde fått et massivt fremreveggsinfarkt og lungeødem.

48 timer etter operasjonen orket ikke hjertet mer og jeg fikk hjertesvikt. Legeneskar opp lysken min for å gå inn med en “aortaballongpumpe” for å avlaste hjertet.

Da det skjedde var jeg ganske neddopa på morfin og stezolid. Det eneste jeg husker er at det kom masse mennesker i hvite frakker løpende inn på rommet. En av de kom bort og sa: “Vi må gå inn i lysken din og vi har ikke tid til å sette bedøvelse!”

Jeg lå omtrent én måned på Ullevål sykehus. Deretter var jeg heldig og kom inn på Feiring klinikken til hjerterehabilitering. På den tiden var jeg i ekstremt dårlig fysisk og psykisk form. Den første treningsøkten var å gå frem og tilbake i et varmt svømmebasseng. Jeg var den yngste av alle som var der. De fleste var over 50 år.

På bildet over kan du se hjertet mitt, før og etter operasjon. Legg merke til at én blodåre ”mangler” på bildet til venstre. Det er fordi det ikke går blod igjennom den, den har klappet sammen.

Jeg ba instruktøren på helsestudioet som hjalp meg da jeg fikk infarktet om å skrive det hun så og opplevde. Jeg ville høre hvordan hun opplevde det som skjedde. Dette er hva hun skrev …

Til Ståle

Det hele begynte med at du akkurat hadde kjørt bryst, og så kom du til meg og sa du hadde så vondt i brystet og mot venstre arm, og at det var tungt å puste.

Du ba om å få legge deg ned. Du svettet og var grå i ansiktet. Jeg hjalp deg ned på behandlingsbenken, og du ville gjerne være alene så jeg gikk ut. Jeg foreslo at vi skulle ringe 113, ettersom jeg mistenkte hjertekrampe, men det ville du ikke.

Jeg sa at hvis det ikke ga seg etter 1 min så ville jeg ringe. Jeg gikk ut, og etter under ett minutt senere kikket jeg inn til deg, og da satt du og kastet opp i søplekassen.

Du sa at smertene var blitt enda sterkere, og så gikk du med på at jeg kunne ringe 113. Svetten rant på deg og du ropte høyt når det var på det vondeste, så høyt at ”113-damen” hørte det i andre enden.

Du hadde vanskelig for å prate, men fikk stønnet frem det jeg trengte å vite, mens du hev etter pusten. Hele tiden lå du på gulvet og vred deg i smerte. Det var helt forferdelig å se på. Jeg gikk ut for å møte ambulansen, og en annen satt og passet på deg til ambulansepersonellet kom.

Hun som hjalp meg gikk på fysioterapi skole og hadde nettopp hatt om hjerteinfarkt på skolen. Det reddet antageligvis livet mitt.

Stooor takk til deg Kristin

Rundt 75 % av hjertet mitt virker i dag og jeg kan aldri trene kroppsbygging lenger eller løfte tungt. Nå må jeg på jevnlige kontroller for hjertet. Jeg går på fire forskjellige hjertemedisiner og lykkepiller, som jeg høyst sannsynlig må bruke resten av livet…

Nå har jeg vært igjennom en lang og dyp depresjon, men er på bedringens vei. Jeg trener noe, men kun utholdenhetstrening for å styrke det som er igjen av hjertet.

Jeg driver for tiden med foredragsvirksomhet og denne nettsiden, hvor jeg håper at noen kan lære av mine feil. Jeg vil på ingen måte være en moralsk pekefinger, jeg vet hvor fristende det er å bruke slike stoffer.

Min mening med denne nettsiden er å få folk til å tenke seg litt om før man begynner å dytte i seg hormoner.

Mange kommer til å bruke anabole steroider uansett hva andre mener. Jeg synes det er viktig at de gjør det på en måte som kan skåne dem mest mulig for bivirkninger.

Jeg kan relativt mye om anabole steroider, men jeg fikk allikevel et hjerteinfarkt. Og selv om det var en forferdelig opplevelse, så kan det ikke sammenlignes med de psykiske problemene jeg fikk.

Hadde jeg hatt mulighet til å gjøre om på noe av det jeg har gjort ville det vært å ikke brukt steroider. Når jeg ser på kompiser i dag som er like gamle som meg, og har trent like lenge som meg og aldri har brukt steroider blir jeg litt misunnelig. De har kanskje aldri vært så store som det jeg var, men de har beholdt alt de har trent opp og ser bra ut i kroppen. Det må føles bra å kunne si at kroppen min er helt naturlig. Og å slippe å være redd for å miste nesten all muskelmassen bare man tar noen uker fri fra trening.

Jeg har i det siste ofte blitt stilt spørsmålet; hva synes du er det verste med unge menneske som begynner på steroider i dag?

Det jeg må svare på det er; doseringene. Jeg forstår at folk begynner på steroider, selv om de ikke har så mye treningsbakgrunn.

Jeg synes det er helt høl i hue, men jeg kan forstå at de blir fristet med alle mytene og ryktene som går om steroider.

Det jeg ikke skjønner er doseringene. Folk som aldri noen gang i sitt liv har trent på et gym, begynner rett på doser som jeg ikke turte å tenke på en gang da jeg var på mitt største. Folk må begynne å få mer respekt for legemidler og spesielt hormoner.

Begynner man på kjempedoser anabole steroider i puberteten så er sjansen stor for at livet ditt går til helvete. De fleste som bruker sånne doser og i tillegg ikke har noe treningsbakgrunn, går fort opp i vekt og like fort ned i vekt. De sitter igjen med masse skader og bivirkninger.

Det er sinnsykt mange som bruker steroider i Norge i 2007, men det er veldig sjelden jeg ser noen som er i bra form.

Folk må slutte å tro at en kur med steroider vil gjøre dem til “Arnold”. Så lett er det dessverre ikke. En bra kroppsbygger har mange år, kanskje flere tiår bak seg med steinhard trening og strengt kosthold. Hvis du er en av dem som aldri har løfta et hantel i ditt liv, og du fortsatt tror at en kur skal kunne løse alle dine problemer. Som utseende og draget på damer. Bare prøv, det er heldigvis ikke mitt problem når du får psykiske problemer og bitch-tits. Jeg vet at du ikke kommer til å få de resultatene du tror.

En ting som er litt festlig er reaksjonene jeg får de gangene jeg er i media. Mange tror at jeg vil på tv for å bli kjent, men jeg synes ikke det er spesielt moro å være på tv. Blir veldig nervøs for å si noe feil, så media bruker jeg kun for å formidle viktige budskap.

De fleste gir meg positive tilbakemeldinger, men det har vært et par ikke så hyggelige. Et intervju jeg hadde i Stavanger aftenblad var litt komisk. Der er det mulig for leserne å kommentere arikler. En fyr hadde skrevet inn og sagt at folk skulle bare visst hvorfor jeg egentlig fikk hjerteinfarktet. For det hadde ingenting med anabole steroider å gjøre. Neida, legene og forskerne tok nok feil. Merkelig hvordan noen kan kjenne meg bedre enn jeg kjenner meg selv. For jeg vet ikke om noe annet det kunne kommet av. Jeg “googlet” opp han som hadde skrevet innlegget, og jeg har aldri hørt navnet hans før. Noe som er litt rart hvis han kjenner meg så godt. I diverse “boleforumer” er jeg heller ikke populær, enkelte har en tendens til å bli veldig irriterte over meg. Tydelig at jeg treffer et sårt punkt hos dem med det jeg driver med… Jeg får mellom 10 og 20 e-post hver eneste dag, året rundt. Tilsammen flere tusen e-post. Hittil har jeg kun fått 5 negative e-post og det er jo egentlig ganske lite.

Vil benytte anledningen til å takke alle som sender meg positive og konstruktive tilbakemeldinger. Jeg jobber hele tiden med å oppdatere nettsiden. Jeg vet at ikke all informasjonen er 100% bra enda, men det kommer! Husk at jeg gjør alt alene, så det kan ta litt tid. Målet mitt er at Steroider.Net skal bli den beste nettsiden i Norge på doping.

Mange har lurt på hvordan jeg så ut da jeg trente. Desverre har jeg ikke noen bilder fra jeg var skikkelig stor. Jeg fant et som er tatt da jeg var 19 – 20 år. Dette bildet ble tatt på en ferie til Tyrkia hvor jeg spiste mye mat så ja, hehe, du ser nok at noe mangler…

En liten oppdatering:

For tiden blir det mye foredrag samtidig som jeg går på skole. Er nettopp ferdig utdannet personlig trener ved Akademiet for Personlig Trening. Og er snart ferdig utdannet diplomert massør ved Manumedic.

Har lyst til å ta litt mer utdannelse, men får se hva det blir til. Har begynt å trene judo igjen. Selv om jeg ikke kan gå kamper er det bra trening og moro å friske opp i gamle kunster.

 

Hilsen Ståle

***

Foto: Steroider.Net

***

 

All tekst, varemerker og bilder på denne siden er Steroider.Nets eiendom og kan ikke kopieres eller publiseres uten tillatelse fra Steroider.Net. Hvis du ønsker å bruke noe på denne nettsiden, send oss en e-post. Informasjonen på denne nettsiden må ikke på noen måte forveksles med medisinsk informasjon gitt av offentlig godkjent helsepersonell. Vi ønsker ikke at noen skal bruke dopingmidler, da dette kan føre til store psykiske og fysiske problemer. Vi håper at du som leser forstår alvoret i bruke av dopingmidler og kan ta et valg om å ikke bruke dette, basert på noe mer kunnskap. Steroider.Net tar intet ansvar om du velger å bruke dopingmidler og får skader eller blir tatt i dopingtest.

 

CONTACT US

We're not around right now. But you can send us an email and we'll get back to you, asap.

Sending

©2017 Steroider.net

Log in with your credentials

Forgot your details?

Skip to toolbar