Epitestosteron er ikke et anabolt steroid, det er heller ikke medikament som brukes som prestasjonsfremmende. Det brukes som et “maskerings stoff”, for å lure dopingtester.
Epitestosteron finnes naturlig i kroppen og mengden står i forhold til mengden testosteron, vanligvis 1:1 (T/E Ratio).
Epitestosteron er nesten identisk med testosteron bortsett fra at epitestosteron mangler egenskapen til å binde seg til androgenreseptorer, og er ikke anabolt.
I dopingsammenheng skiller man mellom endogene og eksogene substanser. Endogene stoffer er stoffer kroppen produserer selv, mens eksogene er stoffer man tilfører kroppen utenifra.
Så lenge et stoff ikke produseres i kroppen må man ha tilført det selv. Epitestosteron er et endogen stoff, det samme er testosteron.
I en del dopingtester, som fortsatt brukes i dag, er det umulig å se forskjell på kroppens eget testosteron og testosteron fra injeksjoner. Derfor ser de på forholdet mellom testosteron og epitestosteron, for å se om noen har brukt testosteron som dopingmiddel.
WADAs regler tillater noe avvik så man må ikke ha T/E-Ratio på nøyaktig 1:1 for å kunne passere en dopingtest. 4:1 er høyeste tillatte verdi.
For bare noen år tilbake var 6:1 grensen, men det skal mye til å komme over 4:1. Har man over 4:1 betyr ikke det automatisk utestengning fra all idrett, men at saken må undersøkes nøyere.
Mange dopingbrukere har spekulert i T/E – Ratio, ved å bruke eksogent epitestosteron sammen med eksogent testosteron.
Dette kalles “the cream”. Eller de bruker veldig små doser testosteron, så det ikke overstiger 4:1. Noe som faktisk kan gi bra nok resultater.
Epitestosteron er ikke noe man kan skaffe fra hvem som helst. Det selges vanligvis ikke på det svarte markedet i Norge, og neppe på de nettsidene som selger anabole steroider.
Det selges til forskningsbruk, men da må man ha spesiell tillatelse. Kina er en mulighet, men da må man nok kjøpe mye, og sjansen for at det blir stoppet i tollen er stor om dagen.
I land hvor doping er en stor del av idretten har ikke idrettsutøvere problemer med å skaffe det, men det krever å ha kontakter. Noen har private “underground laboratorier” som lager epitestosteron og andre medikamenter til sine idrettsutøvere.
Ettersom teknologien går fremover vil det i fremtiden bli nesten umulig å lure en dopingtest på denne måten. Nå er nye analyse metoder godt i gang i Norge. Som “isotope ratio mass spectrometry”.
Ved å analysere på forhold mellom isotopene C12 og C13 kan man se forskjell på endogent og eksogent testosteron. Det er nok fortsatt mulig å lure noen dopingtester, men da skal man ha en stor porsjon flaks i tillegg til å ha god innsikt og stor kunnskap om doping.
Det er det jo alltids noen som har og det blir hele tiden avslørt nye dopingmidler og metoder. Når de nye stoffene blir avslørt blir det funnet opp nyere stoffer.
Så lenge det er så mye penger i idrett vil nok alltid doperne ligge et hestehode foran. Men “the cream” hører nok snart fortiden til…
Bivirkninger:
Vi har ikke funnet noen, men det betyr ikke at det ikke finnes!
***
Kilder:
1. Wikipedia.com
Foto: Steroider.Net
***
