En muskel består av muskelceller, eller muskelfibre om man vil, blodårer, bindevev og nerver. Skjelettmuskelcellene dannes under fosterutviklingen ved at et stort antall mindre celler smelter sammen til kjempeceller.
De ferdig dannede muskelcellene har derfor flere cellekjerner, som ligger i rekke etter hverandre helt ut mot cellemembranen. Etter fødselen er nydanningen av muskelfibre svært begrenset. Det finnes allikevel som nevnt myoblaster og satellittceller. De kan være til stor hjelp når man driver med kroppsbygging.
Ferdig utvokste muskelfibre er ca. 0,01 – 0,1 millimeter i diameter og er noen få centimeter lange.
Alle mennesker er forskjellige, og ikke alle har arvelige anlegg til å få store muskler på kort tid. Selv om de også bruker anabole steroider. Noen må slite mye mer enn andre for å oppnå samme resultat i økning i muskelmasse.
Desverre er ikke alle mennesker egnet til å bli kroppsbyggere. Dette kan man faktisk finne ut av hvis man kontakter noen som har veldig peiling på anatomi. Det kan være lurt å gjøre før man begynner å drømme om en karriere som profesjonell kroppsbygger.
Grunnen til at ikke alle kan bli kroppsbyggere er fordelingen av muskelfibertyper. Denne fordelingen varierer fra muskel til muskel og fra person til person. Fordelingen er delvis arvelig bestemt og delvis avhengig av trening. Hvis man ser på kroppstype kan fagfolk fortelle mye om sammensetningen av muskelfibertyper, og hvilken idrett man kan være egnet til. I tidligere Øst Tyskland hadde de personell som var spesialisert på å plukke ut barn som var egnet til forskjellige idretter.
Type 1 – Fibre:
Trekker seg langsomt sammen, er ikke spesielt eksplosive, men er svært utholdene. Har relativt lavt tverrsnitt og liten evne til å øke i tverrsnitt.
Type 2A – Fibre:
Trekker seg raskt sammen, mer eksplosive enn type 1. Har brukbar utholdenhet og større tverrsnitt enn type 1 fibrene.
Type 2X – Fibre:
Trekker seg svært raskt sammen og har kort reaksjonstid. Har dårlig utholdenhet og et tverrsnitt omtrent som type2A fibrene. Trekker seg 5 ganger raskere sammen enn type 1. Det er disse som har størst potensiale til å øke i tverrsnitt. Het tidligere type 2B.
Muskelfibrenes ulike egenskaper gjør at visse fordelinger er å foretrekke for forskjellige idretter. I muskeloppbyggende trening er type 2A og type 2Xfibre å foretrekke. I dagliglivet aktiviseres nesten bare type1 fibre og type2A. Type2X fibre brukes som en slags kraftreserve som vi benytter ved svært stort behov for kraft eller hvis type1 og type2A fibrene er utslitt. Derfor må man bruke tung belastning får å bygge muskler.
Hos de fleste er det en prosentvis større andel av type2 fibre i overkroppen enn i beina. Muskelfibertyper kan være svært forskjellig fordelt hos forskjellige mennesker. Fordelingen er delvis arvelig bestemt og delvis avhengig av trening. Fra naturens side er fordelingen omtrent 50% type 1, 30% type 2A og 20% type 2X.
Skjelettmuskler kalles for tverrstripet muskulatur, fordi muskelfibrene har et repeterende mønster av lyse og mørke bånd på tvers av fibrene. Men det er ikke dette du ser når en kroppsbygger er veldig deffa. Her snakker vil om i mikroskop.
Hvert eneste muskelfiber er omgitt av en bindevevshinne. Så ligger grupper av muskelfibre pakket sammen i en bindevevshinne(muskelbunt). Selve muskelen er dannet av mange slike grupper som ligger inne i en grov bindevevshinne. Det indre av muskelfiberet er tettpakket med myofibriller.
Dette er tynne sylinderformede strukturer som går gjennom hele muskelfiberet. Myofibrillene er bygd opp av myofilamenter, som er tynne tråder bygd opp av proteinene myosin og aktin.
Langs hver myofibrill er myofilamentene ordnet i et mønster som gjentas. Den minste enheten i dette mønsteret kalles en sarkomer. Sarkomene i alle de paralelle myofibrillene i et muskelfiber ligger nøyaktig på linje med hverandre. Det er dette som gir muskelfiberet det tverrstripete utseendet.
Hver sarkomer inneholder to sett tynne aktinfilamenter, og myosinfilamenter ligger i midten. Endene av hvert filamentsett er forankret i et proteinnettverk som skiller sarkomerene fra hverandre. Disse skilleveggene kalles z-skiver. To stk etterfølgende z-skiver danner grensene for én stk sarkomer.
For å kontrahere seg, eller trekke seg sammen om man vil, mottar muskelfibrene en impuls gjennom nervesystemet. ATP spaltes til ADP og det blir frigitt energi og utviklet kraft i muskelfiberet. I praksis er det alltid flere enn en muskelfiber som kontraherer samtidig, ofte veldig mange. Dette skjer ved at sarkomerene forkortes, ved at myosin og aktin glir i hverandre.
Dette kalles glidefilamentmekanismen, og skjer ved at myosinhodene dreies etter at de har bundet seg til aktin. Dette kan sammenlignes med åretak, som når man ror i båt. Myosinfilamentene er konstruert slik at hodene på hver side av midtlinjen ror i motsatt retning.Og vips så har vi en muskelkontraksjon.
***
Kilder:
1. Anabolics 2006, William Llewellyn
2. Kroppen din, Asbjørn Gjerset og Eystein Enoksen
3. Menneskekroppen -fysiologi og anatomi, Egil Haug, Jan G. Bjålie, Olav Sand, Øystein V. Sjaastad og Kari C. Toverud.
4. Effects of testosterone supplementation on skeletal muscle fiber hypertrophy and satellite cells in community-dwelling older men.Sinha-Hikim I, Cornford M, Gaytan H, Lee ML, Bhasin S. Division of Endocrinology, Metabolism, and Molecular Medicine, Charles R. Drew University, Los Angeles, CA 90059, USA. J Clin Endocrinol Metab. 2006 Aug;91(8):3024-33. Epub 2006 May 16.
5. AFPT (Akademiet for Personlig Trening)
Foto: Steroider.Net
***
