Anabole steroider inntas enten oralt, som tablett, gelatinkapsel, eller sublingvalt. Eller intramuskulært ved å sette en lang spiss dypt inne i muskulaturen.
Intramuskulær injeksjon. Den vanligste måten å innta anabole steroider er intramuskulært. De best egnede injeksjonssteder er rumpa, låret og skuldrene, men nesten alle store muskelgrupper blir brukt.
Innenifra muskulaturen spres væsken med blodet ut i kroppen. Dette er faktisk den mest skånsomme måten å innta steroider. Selv om injeksjoner ikke er noe å kødde med, er anabole steroider som inntas intramuskulært tryggere for leveren.
De vanligste injeksjonsstedene:
Rumpeballen deles inn i fire, og man sprøyten settes vanligvis i øvre ytre kvadrat. Høyt oppe. Cirka fem centimeter fra hoftekammen. Ulempen med å sette i rumpa er at man kan treffe isjasnerven hvis man ikke vet hva man driver med, men det er overraskende sjelden vi får e-post eller hører om noen som har gjort dette.
Quadriceps, eller låret om du vil. Er vanlig å bruke hvis man av en eller annen grunn ikke kan bruke gluteus. Noen føler også at de har bedre kontroll når de injiserer i låret.
Vanligvis brukes den ytre delen av låret. Det finnes mange måter å finne riktig sted. Noen bruker en håndsbredde fra kneet og oppover.
Deltodius, eller skulderen. Ikke så lett å treffe riktig hvis man ikke har veldig store deltamuskler. Nybegynnere bruker sjelden skulderen før de har fått mer erfaring.
Her settes sjelden store mengder, det er ikke muskelen særlig egnet til. Området som er trygt å bruke til injeksjon er lite. Så faren for at man kan skade radialnerven eller punktere a. circumflexa humeri (arterie som forsyner skulderen med blod) er til stede.
Stedet som vanligvis brukes er den midtre delen av deltamuskelen.
Triceps er også mye brukt av leger og sykepleiere. Ulempen med å injisere i triceps er at det er litt vanskelig å komme til. Noen bruker derfor speil for å injisere i triceps. For folk med lite muskulatur i armene kan det være vanskelig å få injisert riktig.
Hvis man får smerter på injeksjonsstedet kan det også bli problematisk å trene en stund fremover. Armene er med i de fleste øvelser på overkropp. Det er også generelt mer smertefult enn å injisere i gluteus.
Her er en fotoserie av en intramuskulær injeksjon i låret.
Sprøyter og kanyler er engangsutstyr, som alltid kastes etter bruk. Lån aldri sprøyter eller kanyler av noen. Bruk aldri sprøyter som du ikke har åpnet pakningen på selv. Hvis pakningen på en sprøyte er skadet må ikke sprøyten brukes. Den er da ikke steril.
Til intramuskulære injeksjoner brukes vanligvis 1 stk 2ml sprøyte, 2 stk grønne kanyler, 1 Mediswab og 1 bomullsdott.Her er en oversikt over den vanligste måten å sette en intramuskulær injeksjon:
1. Før injeksjon er det vanlig å ta en dusj. I tillegg vaskes hender skikkelig med såpe før man begynner å ta i sprøyta.
2. Gummien på hetteglasset vaskes med sprit, Mediswab eller Klorhexidin. Eller ampullen knekkes. Hetteglass smugles på de merkeligste måter, og derfor kan det florere med bakterier på overflaten av gummi lokket. Egentlig er det lurest å vaske alle ampuller og hetteglass med alkohol. Så man unngår å overføre bakterier fra glasset og inn i kroppen.
3. En kanyle brukes til å penetrere gummien og suge opp injeksjonsvæsken i sprøyta. Bobler kan dunkes løs og presses ut av sprøyta.
4. Kanylen tas av sprøyten og kastes, og erstattes med en ny kanyle. Den første kanylen har blitt sløv av å penetrere gummilokket, og er ikke behagelig å bruke til selve injeksjonen.
5. Injeksjonsstedet velges, og vaskes med sprit, Mediswab eller Klorhexidin. Rengjøringsspriten bør tørke før man fortsetter. Så ikke sprit følger med inn i stikk stedet.
6. Sprøyten holdes mellom tommel og pekefinger. Som en dartpil, og stikkes rett inn i muskelen i en rask bevegelse i 90 graders vinkel. Muskelen må være helt avslappet for å forebygge smerter. Noen liker å gjøre det sittende eller liggende for at muskelen ikke skal være spent. Hvis muskelen er spent kan injeksjonsvæsken presses tilbake i stikk-kanalen når kanylen trekkes ut, og forårsake irritasjon i det subkutane vevet.
7. Sprøyten skal så aspireres. Stempelet blir trukket litt tilbake i ca 5 – 10 sekunder for at man skal forsikre seg om at kanylen ikke står i en blodåre. Hvis sprøyten fylles med blod har man bommet og injeksjonen avbrytes.
8. Deretter injiseres medikamentet sakte inn. Det er vanlig å bruke 10 sekunder per milliliter man injiserer. Det gir muskelfibrene tid til å strekke ut og fordele injisert volum, slik at faren for lekkasje blir mindre. Etter at injeksjonen er satt, er det vanlig å vente i 10 sekunder før man trekker kanylen raskt ut. Lett massasje etter en intramuskulær injeksjon anbefales ikke, da det kan gi vevsirritasjon.
9. Når kanylen er trukket ut kan en ren bomullsdott trykkes mot injeksjonsstedet og evt teipes fast for å forhindre at man får blod på klærne.
10. Sørg for å kaste kanyler på en forsvarlig måte så ingen stikker seg på dine kanyler.
Komplikasjoner etter intramuskulær injeksjon:
Komplikasjoner som kan oppstå i forbindelse med intramuskulær injeksjon er abscess, lokale og systemiske reaksjoner, nerveskade, gangren, fibrose, kontrakturer og synkope. Noen studier viser også at intramuskulær injeksjon satt i for liten muskel kan forårsake ischemi og nekrose.
Lokale og systemiske komplikasjoner inkluderer granulomer, erytem, smerte og redusert bevegelighet i ekstremiteten. En interessant sak er at lokale reaksjoner ofte er relatert til overvektige mennesker. Man tror årsaken er at sykepleiere bruker for kort kanyle slik at medikamentet blir injisert i subkutant vev. Det vil si at medikamentet har havnet i fettvevet og ikke i muskelen. Noe vi mener steroidbrukere bør være klar over.
Alle medikamenter kan gi anafylaktiske reaksjoner. Selv om personen ikke har noen forhistorie som tilsier dette.
Nerveskader som gir smerter og lammelser er også en mulighet. Isjasnerven kan skades hvis medikamentet blir injisert i nerven. Det kan føre til paralyse med dropfoot, slapp lammelse av setemusklene, skrotum og beina.
Den vanligste komplikasjonen blant steroidbrukere er infeksjon og abscess på injeksjonsstedet. Dette skjer ofte fordi man ikke er nøye nok med hygiene, og får med seg bakterier inn med kanylen. Det kan også skje hvis man bruker falske steroider, underground steroider og andre medikamenter som ikke er produsert i et sterilt miljø.
Hvis du skulle oppleve å få en kul inne i muskelen som er øm og vond i “lang tid” bør du komme deg til lege. En abscess kan dreners ved et enkelt inngrep, men det er ingen hyggelig opplevelse og kan etterlate et stygt arr.
Hvis du ønsker å vite mer om de øvrige komplikasjonene så anbefaler vi at du søker på internett for mer informasjon.
Det er viktig å vite hvordan man injiserer før man begynner. Hvis man skal begynne med dette på egenhånd kan det være lurt å få hjelp av en som kan det, som f.eks. en lege eller sykepleier. Vi anbefaler ikke å begynne med dette på egenhånd.
I videoen under kan du se et eksempel på en abscess i skulderen.
Brukerutstyr:
De mest brukte kanylene er:
Grønn 0,8 x 40mm
Blå 0,6 x 25mm
Grønn egner seg best til injeksjoner i rumpa og låret, mens blå ofte blir brukt til injeksjoner i skulderen eller andre mindre muskelgrupper.
Noen oljer kan være vanskelig å få igjennom en blå kanyle. Vanligst er det å sette opp til maks 3 ml per injeksjon, men noen setter mye mer.
2 ml sprøyter er de vanligste å bruke blant steroidbrukere. Det vanligste er å injisere 1 ml pr injeksjon og da er det god plass i en 2 ml sprøyte.
En 1 ml sprøyte vil ved injeksjon av 1 ml gi for lite plass til å aspirere sprøyten.
1 ml sprøyter brukes ofte til injeksjon av veksthormoner, IGF-1, MGF, Melanotan og i noen tilfeller insulin.
De fleste bruker nå insulinpenner til insulin.
5 ml sprøyter er ikke så mye brukt, men er mer praktisk ved injeksjon av store mengder. Over 2 – 3 ml injeksjonsvæske.
0,5 ml sprøyter. Brukes til insulin, IGF-1, MGF og Melanotan. Kanylen følger med og sprøytene selges i pakker på 10stk. Kanylene er så tynne at selv vannbaserte stoffer går tregt i gjennom.
Sterilt vann brukes til å blande legemidler som er tørre. F.eks. veksthormon, Melanotan, hCG og lignende. Sterilt vann selges på apotek. Det finnes forskjellige typer sterilt vann og alle er ikke laget til injeksjon.
Vanlige spørsmål:
Vil injeksjoner i f.eks. biceps kunne få biceps til å vokse mer?
Svaret er veldig enkelt. Nei! Etter en injeksjon vil medikamentet bli ført rundt i kroppen i blodet til sine reseptorer. Reseptorene i biceps muskulaturen vil ikke få noe mer fordi man injiserer der. Sånn fungerer det helt enkelt ikke. Eneste man oppnår ved å injisere i biceps er mye større sjanse for å treffe blodårer, og det kan bli svært smertefullt å trene biceps etterpå.
Er det lurt å injisere rett før trening?
Dette er også bare tull. De aller fleste anabole steroider bruker mer enn et helt døgn på å virke. Veldig mange virker ikke før etter flere dager. Det har derfor ingen ting å si om man setter sprøyta før trening.
Oralt
Mange steroidbrukere begynner med orale steroider, og går over til intramuskulært etter å ha brukt orale en stund. Tablettene eller kapslene svelges hele. Når man bruker orale steroider må stoffet igjennom en ekstra prosess i kroppen, før de når blodbanen. Det må gjennom leveren. Noe som kan skade leveren.
I de fleste tablettene har steroidet blitt “endret”. Noe som gjør at det har lengre levetid, og skal hindre at steroidet blir helt ødelagt av leveren (C-17-alfa-alkylert). Disse steroidene er ikke særlig sunt for “renseorganene” i kroppen. Brukere opplever ofte smerter i nyrene og leveren.
Mange tror at sterke orale steroider er mer anabole enn andre steroider som ikke er så giftige. Det er veldig feil. Selv om et steroid er giftig, behøver det ikke å være et bra steroid.
Er det smart å drikke en proteinshake sammen med tablettene?
Dette er også en fjollete myte, som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Det eneste fornuftige er å finne ut halveringstiden på steroidet, og som regel dele opp dagsdosen i flere mindre doser for å oppnå stabil verdi av steroidet i blodet. Maten bør også fordeles utover flere måltider, for jevn tilførsel av næringsstoffer og for å holde forbrenningen høy. Det samme gjelder andre kosttilskudd, det vil ikke ha noe ekstra effekt å ta et kosttilskudd samtidig som man inntar anabole steroider.
Sublingvalt
Noen veldig få steroider, som metyltestosteron. Kan tas ved at man legger en smeltetablett under tungen. Huden der er veldig tynn og tabletten er laget slik at den tas opp i blodårene under huden.
Noen tygger andre typer steroider i håp om bedre effekt, men det vil nok ikke hjelpe.
Subkutant
Anabole steroider kan ikke inntas subkutant, men noen andre dopingmidler inntas på denne måten. Subkutant er injeksjoner i fettvevet. Veksthormon, Melanotan og insulin inntas vanligvis på denne måten.
Når man setter insulin gjennom huden og inn i fettvevet kaller man det en sub(under) kutan (huden) injeksjon. Dersom kanylen kan beveges litt fra side til side etter at man er kommet igjennom huden er man på riktig plass. Setter man kanylen dypere og kjenner at den “sitter fast” er man kommet inn i muskulatur (intramuskulært).
Andre inntaksmåter
Noen få steroider kan tas rektalt. Dvs i endetarmen. Som for eksempel Testosterone Berco Suppositories fra Funke, Tyskland. Noen kan også tas som gel som smøres på huden, som Testogel fra Besins International, Frankrike.
Effekten kan ikke sammenlignes med om det tas oralt eller intramuskulært. Skulle man få noe anabol effekt av f.eks. Testogel måtte man smurt inn hele kroppen mange ganger i løpet av døgnet. Rent praktisk vil ikke Testogel fungere til å bygge muskler.
Noen påstår også at man kan drikke Winstrol, og at man kan knuse Primobolan tabletter med en spesiell salve og smøre den på huden. Å drikke Winstrol vil nok redusere effekten veldig, og Primbolan som salve eller krem vil nok ikke gi noe effekt.
***
PS! Steroider.Net anbefaler ingen å bruke sprøyter på egenhånd, og tar intet ansvar om du bruker denne informasjonen til å administrere intramuskulære injeksjoner og noe skulle gå galt.
For dere som har fått noen problemer med injeksjoner som har gått galt eller lignende kan kontakte Felttiltaket som ligger i tollbugata 3 i Oslo. Desverre har vi ikke oversikt over andre byer.Kilder:
1. Universitetet i Oslos nettside: http://wo.uio.no
2. Sykepleien.no
3. Menneskekroppen -fysiologi og anatomi, Egil Haug, Jan G. Bjålie, Olav Sand, Øystein V. Sjaastad og Kari C. Toverud
4. Diabetesinfo.no
Foto: Steroider.Net
***
