Hva er anabole steroider og hvordan fungerer det?

Dette er ganske kompliserte saker, men vi skal prøve å forklare det så enkelt som mulig. Derfor er det visse ting som blir forklart veldig enkelt mens andre ting blir nøyere forklart. Noe “fremmedord” vil bli brukt, og hvis du står fast så sjekk opp ordene i en ordbok eller på internett.

Husk at dette er veldig kort fortalt hvordan hormoner virker. Hvis du leser i medisinsk litteratur vil du finne mye mer info enn her. Vi kunne sikkert skrevet dette mye mer komplisert men da hadde 90% ikke skjønt halvparten av hva vi snakket om.

Grunnen til at vi må ha det såpass enkelt som dette er at veldig mange av de som begynner med anabole steroider i dag er veldig unge. Vi ønsker at alle skal kunne få et lite innblikk i hvordan dette henger sammen.

Kroppen har mange forskjellige hormoner, som er viktige for enda flere prosesser. Disse hormonene står “i balanse” til hverandre, og i forhold til jobben de skal gjøre.

Får man for mye av ett hormon vil kroppen reagere med å produsere mindre av dette hormonet, noe som vil påvirke kroppen både fysisk og psykisk. For å forstå dette må vi begynne i hjernen.

Hypotalamus ligger på undersiden av hjernen rett over hypofysen.

Hypotalamus fungerer som et bindeledd mellom nervesystemet og det endokrine systemet.

Denne delen av hjernen kontrollerer de fleste endokrine kjertlene i kroppen. Hypotalamus og hjernestammen er de delene av hjernen som betyr mest for reguleringen av kroppens indre miljø. Nervesystemet sender en vedvarende strøm av informasjon til hypotalamus om endringer i kroppens indre miljø og forandringer i kroppens omgivelser.

På grunnlag av informasjonen fra nervesystemet styrer hypotalamus produksjonen av hormoner i hypofysens forlapp. Hypofysen er kroppens overordnete endokrine kjertel.

Hypotalamus styrer hypofysen til å frigjøre forskjellige hormoner ved å frigjøre “stimulerende hormoner”, “hemmende hormoner” og en kombinasjon av hemmende og stimulerende hormoner.

Produksjonen av hormoner i hypofysen skjer i forlappen på grunnlag av de hormonene som kommer fra hypotalamus.

De viktigste hormonene som produseres i hypofysens forlapp er:

ACTH (adrenokortikotropt hormon), som stimulerer produksjonen av steroidhormoner i binyrebarken.
TSH (tyreoideastimulerende hormon), som stimulerer produksjonen av tyreoideahormoner i skjoldkjertelen.
Prolaktin, som stimulerer til vekst og melkeproduksjon i brystkjertlene.
LH (luteiniserende hormon), stimulerer gonadene til å produsere kjønnshormoner sammen med FSH, men disse har også andre funksjoner og kontrollerer andre hormoner.
FSH(follikkelstimulerende hormon), regulerer også vekst og modning av eggceller og spermiene sammen med LH.
GH (veksthormon), stimulerer mange celler i kroppen til å produsere vekstfaktorer, som IGF-1 i leveren.

Hormoner er kjemiske “budbringere” som overfører informasjon fra endokrine kjertler til hormonpåvirkelige målceller.

En endokrin kjertel skiller ut sitt sekret direkte i blodet.

Eksempler på endokrine kjertler:
Bukspyttkjertelen
Skjoldkjertelen
Binyrene
Binyrebarken
Corpus pineale
Thymus
Testiklene
Eggstokkene
Hypofysen

Det endokrine systemet virker ved at signalstoffer, hormoner, blir sendt via blodet til alle deler av kroppen. Et hormon påvirker ikke alle celler i kroppen, kun de som har mottakere(reseptorer) for hormonet, kan ta imot den informasjonen hormonet har med seg.

Hormonene deles inn i tre klasser etter kjemisk struktur:
Aminosyre og fettsyreforbindelser
Peptid og proteinhormoner
Steroider

Peptid og proteinhormoner dannes ved ribosomal proteinsyntese. De varierer i størrelse fra små peptider til små proteiner.

Aminosyre og fettsyreforbindelser er hormoner dannet fra aminosyren tyrosin og fettsyren arakidonsyre.

Steroider er hormoner som er laget av kolesterol. De forskjellige steroidhormonene produseres ved trinnvis omdanning av kolesterol. Den prosessen styres av mange intracellulære enzymer. Steroidhormoner produseres i binyrebarken, kjønnskjertlene og morkaken(placenta). Steroidhormoner kommer til sine målceller via blodet.

Transport av hormonene går gjennom blodåresystemet i kroppen og vevsvæsken. Blodplasma er en vandig løsning, så hormonene må enten være vannløselige eller transporteres i en modifisert vannløslig form, som er tilfellet med fettløslige hormoner.

Vannløslige hormoner som peptidhormonene er lettløslige i blodet og transporteres hovedsakelig i fri form.

Veksthormon og enkelte vekstfaktorer sirkulerer i blodet bundet til transportproteiner.

Fettløslige hormoner som steroidhormonene og tyreoideahormonene er lite løselige i blodet, og de sirkulerer bundet til vannløselige plasmaproteiner. I blodet er 90 – 99,8 % av steroid- og tyreoideahormonene bundet til transportproteiner.

De hormonmolekylene som er bundet til proteiner holdes inne i blodet, men det finnes en liten mengde hormonmolekyler som er frie. De som er frie er de som kan komme frem til målcellene og utløse hormonets biologiske effekt. Hormonmolekylene skifter mellom å være fri og proteinbundne. Dersom en stor mengde hormoner plutselig kommer inn i blodet vil størstedelen av de frigjorte hormonmolekylene bindes til transportproteiner.

Transportproteinene beskytter organismen mot uheldige virkninger av for høy hormonfrigjøring.

Transportproteinene beskytter også hormonene mot nedbrytning og utskilling. Steroidhormonene omdannes i levercellene til vannløslige forbindelser som skilles ut gjennom nyrene. Mange hormoner brytes også ned i målcellene etter at de har bundet seg til sine reseptorer og overført sin informasjon.

Veksthormon

Veksthormon produseres i egne celler i hypofyseforlappen, og hvor mye som produseres styres av hypotalamus. Hypotalamus produserer to hormoner som stimulerer eller hemmer produksjonen av veksthormon, på grunnlag av signaler fra blant annet sentralnervesystemet. Dette forklarer hvorfor fysiske ting som f.eks. stress og trening kan øke produksjonen av veksthormoner.

Veksthormon påvirker de fleste vev i kroppen og er ikke knyttet til ett spesielt målorgan. Veksthormon er den viktigste regulatoren for lengdevekst fra man er spedbarn. I puberteten kommer det en økt produksjon av kjønnshormoner som stopper lengde veksten ved at vekstsonene i knokler forbeines.

Veksthormon er et anabolt hormon, som stimulerer til vekst via IGF-1(insulinlignende vekstfaktor) og økt proteinsyntese. Veksthormon har også virkninger på fettomsetningen og omsetning av karbohydrater. Veksthormon har anti-insulin effekt og beskytter kroppen mot hypoglykemi. Veksthormonsekresjonen stimuleres raskt og kraftig av hypoglykemi, som f.eks. oppstår ved faste.

Prolaktin

Prolaktin produseres i egne celler i hypofyseforlappen, og styres fra hypotalamus med stimulerende og hemmende hormoner. Dopamin er det viktigste, som har en hemmende effekt. Prolaktin stimulerer til vekst og melkeproduksjon i brystkjertlene.

Veksthormon og prolaktin er strukturlike proteinhormoner som er bygd opp av en lang kjede med nesten 200 aminosyrer. Prolaktin står under konstant hemming. Hvis kontakten mellom hypotalamus og hypofysen skulle bli brutt ville produksjonen av TSH, ACTH, LH, FSH og GH synke, mens produksjonen av prolaktin ville øke.

En artig sak er at når et barn begynner å suge på brystvorten til moren vil hennes produksjon av prolaktin øke. Østradiol er også viktig for prolaktin, og stimulerer produksjonen ved å virke direkte på prolaktincellene. Når en kvinne blir gravid øker produksjonen av østrogener. Dette fører til en kraftig økning av prolaktinkonsentrasjonen i blodet.

Tyreoideahormoner

Tyreoideahormonene tyroksin og trijodotyronin, produseres i follikkelcellene i skjoldkjertelen. Hormonene skiller seg fra hverandre ved tyroksin inneholder fire jodatomer, mens trijodotyronin inneholder tre. I blodet transporteres tyreoideahormonene bundet til forskjellige plasmaproteiner.

Det viktigste av disse er TBG(tyroksinbindende globulin) som binder begge hormonene. Produksjonen av tyroksin og trijodotyronin styres av TSH fra hypofyseforlappen. Hypofyseforlappens utskillelse av TSH reguleres av hypotalamus.

Det er viktig å vite at ved for store mengder av disse hormonene i blodet vil hypotalamus “oppfatte” dette og produksjonen blir bremset opp eller stoppet. Bruk av T3 eller T4 på egenhånd er veldig farlig fordi det er så stor sjanse for at kroppen slutter å produsere disse hormonene selv. Da har du et stort problem!

Glukokortikoider

Kortisol som er det viktigste hormonet i “familien” glukokortikoider, har mange forskjellige effekter og påvirker alle kroppens celler.  Kortisol stimulerer nedbrytning av proteiner og fett, slik at konsentrasjonen av aminosyrer og fettsyrer i blodet øker. Aminosyrene brukes hovedsakelig til nydanning av glukose. Kortisol vil øke glukosekonsentrasjonen i blodet og glykogenlagrene i vevene.

Det hemmer DNA syntesen og øker proteinnedbrytning i mange vev. Dette gjør at kortisol har en veksthemmende(katabol) effekt. Det er også et av kroppens viktigste stresshormoner, og konsentrasjonen øker når kroppen utsettes for påkjenninger.

Dette er en del av kroppens forsvarsmekanismer i stressituasjoner, der det er viktig at organismens ressurser brukes til å dekke cellenes energibehov og ikke til vekst. Kortisol i høye konsentrasjoner har også en anti-inflammatorisk effekt. Produksjonen av kortisol i binyrene styres av hypofyseforlappen, som skiller ut ACTH. Hypofysens ACTH sekresjon er kontrollert av hypotalamus.

I binyrebarken produseres flere kortikoider med androgen virkning. Det er steroidhormoner med samme virkning som testosteron, det mannlige kjønnshormonet.

Men binyrebarkens androgener er mye mindre effektive enn testosteron, og kan ikke erstatte testiklenes testosteronproduksjon. Disse hormonenes betydning hos menn vet man ikke sikkert. Hos kvinner er de viktige for blant annet seksuallyst, som er mer avhengig av androgener enn østrogener.

Androgener

Androgener er navnet på mannlige kjønnshormoner. De dannes i testiklene, og i tillegg dannes det, som nevnt, små mengder androgener i binyrebarken.

Det viktigste androgene hormonet er testosteron, som har flere viktige oppgaver i kroppen.

Utvikle primære kjønnskarakterer; hos en mann betyr dette vekst, utvikling og funksjonen av penis. Dette er helt avhengig av en normal testosteronproduksjon. Hvis testiklene til en kjønnsmoden mann ble fjernet ville det føre til reduksjon av størrelsen på penis.

Stimulere maskulin atferd; testosteron påvirker hjernens utvikling og funksjon. Spesielt stimulerer testosteron kjønnsdriften, og ved mangel på testosteron kan det føre til ereksjonssvikt og impotens.

Utvikle sekundære kjønnskarakterer; skjeggvekst, stemmeforandringer, fordeling og vekst av hår på kroppen, og utvikling av mannlig kroppsform. En kastrasjon i puberteten ville ført til at fettfordelingen og kroppsformen endret seg i kvinnelig retning.

Stimulere proteinsyntesen. Testosteron stimulerer proteinsyntesen og vekst av muskulatur og skjelett. Dette er grunnen til at menn utvikler mer muskelmasse og større beinmasse enn kvinner. Denne effekten på proteinsyntesen kalles anabol virkning.

Stimulere spermieproduksjonen. Testosteron stimulerer produksjon av sædceller, men er avhengig av FSH for å opprettholde en normal spermie produksjon.

LH og FSH er nødvendige for testosteron og spermieproduksjon. LH stimulerer testosteronproduksjonen ved å virke direkte på interstitialcellene(leydig-cellene). Ved for mye eller for lite testosteron i blodet vil hypotalamus “oppfatte” dette ved noe som kalles en “tilbakekoblingseffekt”. Så vil hypofyseforlappen “få beskjed” om å utskille mer eller bremse utskillelsen av LH.

Mindre LH = lavere testosteronproduksjon.

Mer LH = større testosteronproduksjon.

Testosteron ble identifisert og syntetisert i 1935. Under andre verdenskrig ble det gitt til tyske soldater for å øke deres styrke og mot. Testosteron gjorde også at de ble mer aggressive og pågående under strid. Hvis de ble såret i strid kunne de restituere seg fortere og komme seg fort tilbake i strid. Det ble også brukt på krigsfanger som var kraftig underernærte.

Hos kvinner blir det også produsert testosteron, men nivået er cirka ti ganger høyere hos menn. Testosteronnivået øker med ca. 30 prosent når en kvinne har eggløsning. En voksen mann produserer mellom 2,5 og 11mg testosteron i døgnet. Testosteronnivået kan måles ved å ta en blodprøve.

Hypogonadisme er en sykdom hvor kroppen ikke produserer nok eller noe testosteron selv. Dette blir ofte behandlet med testosteron injeksjoner og testosteron i gel-form. Hypogonadisme kan man få ved langvarig steroidbruk.

Menn som har begått seksuelle overgrep eller er plaget av sterke seksualdrifter kan behandles med antiandrogene medikamenter, som virker blokkerende på testosteron.

Utsondring av testosteron fra testiklene varierer i løpet av døgnet. Det er høyest tidlig om morgenen og ved femtiden. Det er lavest på ettermiddagen og kvelden.

De androgene effektene til testosteron er, for en idrettsutøver, vanligvis uønskede bivirkninger. Noen liker at de blir mer aggressive da de føler at de kan yte mer under trening.

Kvinnens kjønnshormoner

Ovariene produserer de kvinnelige kjønnshormonene østrogener og progesteron. Fellesnavnet til kvinnelige kjønnshormoner er østrogener. Disse er østradiol, østron og østriol.

Det viktigste kvinnelige kjønnshormonet er østradiol. Østrogener fungerer ganske likt på kvinner som testosteron gjør på menn. Østrogener er ansvarlig for utvikling av kvinnelig kjønnsorgan og sekundære kjønnskarakterer. De stimulerer vekst av brystene, kjønnsdrift og utvikling av kvinnelig kroppsform.

Hos kvinner finnes det også androgener, som produseres i binyrebarken og ovariene. Androgenene er hos kvinner ansvarlig for blant annet vekst av kroppshår. Østrogener er også viktig for å produsere befruktningsdyktige eggceller.

Produksjonen av østrogener skjer som nevnt i ovariene, og er noe mer komplisert en produksjonen av testosteron hos menn. En grunn til det er at mengden østrogen som produseres går i syklus, og konsentrasjonen varierer mye avhengig av menstruasjonen. Vi skal ikke gå nærmere inn på dette, men det er greit å vite at østrogenproduksjonen styres av LH og FSH fra hypofysen, som igjen styres fra hypotalamus.

I muskeloppbygging/doping hos menn spiller også østrogen en liten rolle. Østrogen er også anabolt til en viss grad. Men i forhold til testosteron er den liten, det er også grunnen til at menn har mye mer muskelmasse enn kvinner.

Insulin

Insulin er mye mer anabolt enn testosteron. Insulin øker proteinsyntesen og forebygger nedbrytning av proteiner. Insulin dannes i bukspyttkjertelen, og er et peptidhormon som består av 51 aminosyrer.

Hvor mye insulin som blir laget kommer an på glukosekonsentrasjonen i blodet som går gjennom bukspyttkjertelen, og aminosyrekonsentrasjonen og noen andre faktorer.

Når man spiser vil produksjonen av insulin øke. Insulinets hovedoppgaver er å stimulere cellenes opptak av næringsstoffer. Mange som bruker anabole steroider bruker også insulin. Dette er veldig farlig og man kan risikere å havne i koma eller dø.

Anabole steroider

Anabole steroider er forskjellige syntetiske stoffer med lignende virkning som mannlig kjønnshormon, testosteron. Eller derivater av testosteron. Forskjellen på vanlig testosteron og et steroid som for eksempel Primobolan er en liten forskjell i molekylstrukturen.

Effekten og bivirkninger kan variere mye fra steroid til steroid. Navnet “anabole steroider” er litt misvisende, og kommer av at forskere trodde de skulle klare å lage anabole steroider som kun var anabole, men det har de ikke klart.

Anabole steroider har, som testosteron, to hoved effekter. Anabol effekt og androgen effekt. På fagspråket sier man anabole androgene steroider, som forkortes med “AAS”.

Anabolt betyr oppbyggende og står for den muskelutviklende delen av anabole steroider. Androgent er det som gir menn maskuline trekk, som skjeggvekst, dyp stemme osv. De androgene effektene er stort sett uønskede bivirkninger. Det har ennå ikke blitt fremstilt et steroid som kun har anabol virkning.

Anabole steroider blir brukt medisinsk for å behandle muskelsvake etter operasjon, blodmangel, hypogonadisme, vekstforstyrrelser, forsinket pubertet, barnløshet og som prevensjonsmiddel for menn. Det finnes også andre typer steroider. Som ikke er anabole, som f.eks. Kortison. Når vi skriver “steroider” på denne nettsiden, mener vi “anabole androgene steroider”.

Svenske forskere mener nå at de har klart å bevise en sammenheng mellom testosteron(anabole steroider) og aggresjon. Men det er fortsatt mye uvisshet rundt dette ettersom det ikke finnes noen medisinske studier som direkte støtter at testosteron fører til aggresjon.

De fleste som har prøvd anabole steroider kan bekrefte at de har blitt utålmodige, rastløse og mer aggressive i perioder. Det er allikevel stor forskjell på steroider når det gjelder aggresjon. Det kan se ut til at orale 17 alfa alkylerte steroider, som for eksempel Dianabol, Anadrol og Winstrol gjør brukere mest aggressive. Vi har enda ikke funnet en bra forklaring på dette fenomenet.

Et ganske spesielt steroid er metyltestosteron. Det brukes ofte fordi det fører til aggresjon. Noe som kan være positivt for styrkeløftere og “strongmen” på konkuranser.

Den første gangen man prøver anabole steroider vil man ofte føle seg mer vellykket, over energisk, få økt selvtillit og i noen tilfeller kommer brukere i en nesten euforisk tilstand.

Ved langvarig bruk kommer de negative psykiske bivirkningene og mange har endt opp med å ta livet sitt. Noen opplever negative psykiske effekter allerede på første kuren. Spesielt unge mennesker ser ut til å være utsatt for psykiske problemer. Særlig hvis de begynner i puberteten.

Det er veldig viktig å huske at det også finnes androgen reseptorer i hjernen. Hvis man kødder med anabole steroider når hjernen ikke er ferdig utviklet vil det få konsekvenser.

I forsøk med rotter har anabole steroider ført til økt aggresjon, og økt toleranse og sug etter alkohol. Det kommer av at anabole steroider påvirker et belønningssenter og et aggresjonssenter i hjernen. Anabole steroider påvirker blant annet dopamin og GABA nivåer i hjernen. Det er dette som gjør anabole steroider vanedannende.

Dosene som brukes i dopingsammenheng er 10 – 50 ganger større enn når det brukes medisinsk.

Anabole steroider må aldri kombineres med rusmidler. Det kan få katastrofale konsekvenser for både brukeren og andre mennesker. I noen kriminelle miljøer kombineres anabole steroider og rusmidler bevisst for å øke aggresjon og slippe å føle at de gjør noe galt. Dette fraråder vi på det sterkeste da ingen vet hvordan de vil reagere på en slik “coctail”.

Før du tenker at du ikke vil reagere negativt på å kombinere rusmidler og anabole steroider kan vi opplyse om en ting. Vi får e-post fra tid til annen fra folk hvor sønnen, broren eller kjæresten har tatt livet sitt. Dette har vært når rusmidler og anabole steroider har blitt kombinert.

Før vi går videre vil vi bare gjenta en viktig ting. Når man bruker anabole steroider vil dette gjøre at kroppen bremser opp eller slutter å produsere testosteron selv. Hvis denne produksjonen ikke kommer igang igjen vil man få store problemer i forhold til sex. Dette kalles hypogonadisme og kan føre til ereksjonsproblemer, impotens og sterilitet. Hypogonadisme er også en sykdom noen mennesker kan bli født med.

Bivirkninger man kan få av å bruke anabole steroider:

Gynekomasti (bitch tits)
Forstørret hjerte, venstre ventrikkel hypertrofi
Endringer i kolesterol verdiene
Kviser
Uren hud/fet hud
Strekkmerker
Væske og salt-retensjon/vannansamlinger
Sterilitet
Mindre sædproduksjon
Hos gutter som ikke har kommet i puberteten enda; fortstørrelse av penis
Mindre testikler
Håravfall
Hårvekst
Dypere stemme
Økt seksualdrift eller lavere
Mindre eller helt stoppet egenproduksjon av testosteron, hypogonadisme
Nyreproblemer/skader
Høye leverenzym verdier/skader på leveren
Økt svetting
Høyt blodtrykk
Større blodvolum
Stoppet høydevekst hos gutter i puberteten(tidlig lukking av epifyseskivene)
Depresjoner
Angst
Asosial oppførsel
Ødelagt stoffskifte/forbrenning
Diabetes
Cyster
Allergier
Fordøyelsesproblemer
Magesår
Brokk
Prolaps
Avrevne muskelfester
Hjerneslag/hjerneblødning
Ødelagt immunforsvar
Aggressivitet
Hodepine
Blodet koagulerer saktere
Diaré
Pusteforstyrrelser
Svimmelhet
Testikkelsmerter/”balle spreng”
Smerter i bena
Smerter på injeksjonsstedet
Hjerteinfarkt
Forstørret prostata kjertel
Tietzes syndrom
Neseblod under trening eller fysisk anstrengelse
Mage og tarmproblemer
Abcesser
Selvmordstanker
Destruktiv atferd
Irritasjon
Uro
Impotens
Sykelig sjalusi
Vrangforestillinger
Kolestase
Rusavhengighet
Hallusinasjoner
Abstinenser
Store humørsvingninger
“Megareksi”/kroppsbildeforstyrrelser
Personlighetsforandringer(spesielt ved bruk i puberteten)
Impotens
Gulsott
Store søvnproblemer

Psykisk og fysisk avhengighet

I følge svenske forskere er anabole steroider omtrent like vanedannende som opiater(morfin, herion, kodein)

Væskeretensjon

Ved inntak av testosteron og samtidig trening vil man kunne få en dramatisk økning i muskelmasse og kroppsvekt. Et kjent problem er at elektrolyttbalansen(salt) i kroppen blir påvirket og kroppen kan holde på mye væske som gjør at brukere ofte ser oppblåste ut.

Det er også viktig å klare å skille mellom hva som er vann og hva som er muskler. Mange tror at alt de går opp i kroppsvekt er muskelmasse, og får et sjokk når de ser hvor mye de går ned etter en kur.

“Steroid Pump”

Rundt 90% av cellene i blodet er erytrocytter, eller røde blodceller som de fleste kjenner det som. Funksjonen til erytrocyttene er å transportere oksygen fra lungene til celler. Men de skal også sørge for transporten av karbondioksid fra cellene tilbake til lungene. Erytrocyttene blir produsert i beinmargen. Produksjonen styres av hormonet erytropoietin som dannes i nyrene. Utskillelsen av erytropoietin reguleres gjennom negativ tilbakekobling.

Når man oppholder seg i store høyder er oksygentrykket i luften lav. Dette gjør at oksygentrykket i alveolene i lungene og mengden oksygen som fraktes med erytrocyttene avtar. Den lavere mengden oksygen i arterieblodet fører til at nyrene øker utskillelsen av erytropoietin. Dette gjør at erytrocytt antallet øker slik at mengden oksygen i blodet blir normalt. Det er grunnen til at høydetrening fungerer på samme måte som bloddoping og “EPO”.

Anabole steroider påvirker syntesen av erytropoietin. Dette gir økt produksjon av røde blodceller, som vil gi økt utholdenhet og kraftigere “pump” under trening.

“Pumpen” kommer av at de røde blodcellene transporterer oksygen til muskelcellene og når man da har et høyere antall røde blodceller vil muskelcellene kunne motta en større mengde oksygen. Så “steroid-pump” kommer av større blodvolum, flere røde blodceller og høyere blodtrykk. Musklene føles fullere og hardere under trening.

Kreatinfosfat syntesen

En annen fordel for idrettsutøvere som bruker anabole steroider er at kreatinfosfat syntesen øker. Kreatinfosfat finnes i muskelvev. Det er ansvarlig for å forsyne muskulaturen med energi under fysisk aktivitet.

Musklenes primære energi kilde er ATP(adenosin trifosfat). ATP blir brukt før sukker og fett. Under fysisk aktivitet mister ATP en fosfatgruppe og blir til ADP(adenosin difosfat).

Da frigjøres energi som muskelencellene kan bruke. Hvis man har tilstrekkelig med kreatin i kroppen kan kreatinfosfat donere en fosfatgruppe til ADP, og ADP vil raskt gjøres om til ATP igjen.

Anabole steroider påvirker kreatinfosfat syntesen ved at mer kreatinfosfat blir lagret i muskelvevet. Dette kan forklare at brukere ofte får en rask styrkeøkning tidlig i en kur.

Noen anabole steroider har større påvirkning på kreatinfosfat syntesen enn andre. Det steroidet som er mest kjent for dette er Anavar(oxandrolon).

Selv om dette ikke er en direkte anabol effekt vil det indirekte være anabolt ettersom man har mer tilgang på energi og kan trene hardere og lengre.

Aromatase

http://steroider.net/aromatase-og-gynekomasti/

 

Omdanning av testosteron til DHT

Testosteron kan også omdannes til dihydrotestosteron. Mest kjent som DHT. Dette skjer ved påvirkning fra enzymet 5-alfa-reduktase. Hvis du ser på illustrasjonen under kan du se at dobbeltbindingen i “A” ringen helt til venstre blir borte. Dette skjer ved at kommer til to hydrogen atomer til strukturen. Derav navnet di-hydro testosteron.

DHT er faktisk tre til fem ganger sterkere enn testosteron. Det er det kraftigste steroidet som finnes naturlig i kroppen. DHT binder seg lettere til androgen reseptorer enn testosteron.

Enzymet 5-alfa-reduktase finnes i store mengder i vevet til prostata, leveren, huden, hodebunnen og noen områder av sentralnervesystemet. Dette gjør at kroppen kan omdanne testosteron til DHT når det trengs kraftigere androgener.

DHT er viktig for funksjonen av sentralnervesystemet, og mange nerveceller har androgen reseptorer. Som de fleste vet kan ikke en muskel kontrahere uten en impuls fra en nerve. Kroppens tilvenning til trening og aktivering av nerveender(motorisk endeplate) i muskulaturen er avhengig av sentralnervesystemet.

Studier har vist at DHT har større effekt på androgen reseptorer i nerveceller enn testosteron. Det er også mulig at testosteron og DHT påvirker nerveceller på forskjellige måte. Noe som kanskje kan forklare hvorfor DHT baserte steroider ofte fører til større styrkeøkning.

DHT er langt fra bare positivt. Desverre kan denne høye androgene effekten føre til uønskede bivirkninger i forskjellige vev. Kviser kan ofte komme av DHT aktivitet i sebakøse kjertler. Dette er kjertler som sitter rundt en hårfollikel under huden.

Dannelse av DHT i hodebunnen kan føre til håravfall. Kvinner kan på denne måten få håravfall etter mannlig mønster. Ingen av disse bivirkningene er spesielt farlig. Man kan ikke dø av kviser eller håravfall. Verre er det at DHT kan få prostatakjertelen til å vokse.

Det er ikke uvanlig at folk bruker Proscar(finasterid) for å forebygge bivirkninger fra DHT under en kur. Dette er stoffer som hemmer enzymet 5-alfa-reduktase. Mange som har brukt disse medikamentene har opplevd å få mindre styrkeøkning enn vanlig, og mindre økning i muskelvolum. Det kan bety at DHT spiller en mye større rolle i forhold til muskelvekst enn tidligere antatt.

Husk at mange steroider kan omdannes til DHT og lignende steroider. Deca Durabolin som inneholder nandrolon kan omdannes til dihydronandrolon. Equipoise som inneholder boldenon kan omdannes til dihydroboldenon. Winstrol som inneholder stanozolol er et derivat av DHT.

Du kan lese mer om hvilke egenskaper noen av de forskjellige steroidene har hvis du klikker her!

Hva skjer fra man setter sprøyta til stoffet er ute av kroppen igjen?

Anabole steroider kan enten tas oralt, som en tablett, eller injiseres intramuskulært. Injeksjoner settes intramuskulært hvor injeksjonsvæsker tas opp av blodårer i musklene.

Tabletter må gjennom en ekstra prosess. Der når steroidet leveren via portvenen. Her blir stoffet helt eller delvis ødelagt eller sent videre ut i blodbanen i sin opprinnelige form. Nå blir steroid molekylene ført rundt i hele kroppen. Rundt 98 % av molekylene binder seg til transportproteiner som albumin og SHBG(sexhormonbindende globulin). De 2 % av molekylene som er frie kan binde seg til en reseptor.

Steroidmolekylene har, som alle andre hormoner, med seg informasjon som de ønsker å overføre til målceller. Kun noen celler med “riktige” reseptorer i cytoplasma vil kunne ta imot denne informasjonen. Dette sammenlignes ofte med nøkkel og nøkkelhull, hvor kun en type nøkkel passer. Dette kan være celler i huden, skjelettet, sentralnervesystemet, prostata, nyrene og muskelceller.

Prosessen som skjer nå er veldig kompleks og vanskelig å forstå. Vi skal prøve å forklare dette så enkelt som mulig.

Alle celler har en membran som omgir cellesaften, cytoplasma. Cellemembranen består av et dobbelt lipidlag. Dette gjør at vannløslige stoffer ikke kan passere membranen ved diffusjon, mens fettløslige stoffer kan diffundere gjennom membranen.

Når steroidmolekylet har kommet inn i cellen vil reseptoren i cytosolen binde seg til steroidmolekylet. De danner en enhet, som går til cellens kjerne. Her vil den binde seg til en spesifikk del av cellens DNA og “informasjonen” blir overført. Så går enheten tilbake ut i cytosol.

Etterpå oppløses reseptor og molekylet. Molekylet går ut i blodbanen igjen hvor det kan bli brukt til samme formålet på nytt eller bli gjort om til et svakere molekyl som blir skilt ut av kroppen med urinen.

Selv om dette høres ut som en enkel sak så kan en slik prosess fra steroidmolekylet binder seg til reseptoren og til det forlater cellen ta 4 til 6 timer.

Det er også teorier om at denne prosessesen fører til at det dannes flere nye androgenreseptorer.

Hvordan får man musklene til å vokse?

For å oppnå muskelhypertrofi, som det så fint heter, er man avhengig av trening. Det finnes desverre ikke anabole steroider eller andre preparater som gjør at man får store muskler uten at man trener.

For at muskelcellene skal vokse må de først de utsettes for stress…

Poenget med muskeloppbyggende trening er “å skade” flest mulig muskelfibre under treningen. Et muskelfiber består blant annet av flere sarkomer. Hvert sarkomer er festet i det neste sarkomer i en serie. Når disse blir kontrahert vil de sterkeste sarkomerene trekke i de svakeste og det oppstår mikroskopiske brudd i membranen rundt sarkomerene. Dette kalles et “mikrotrauma”.

Disse bruddene på cellemembranen øker utskillelsen av vekstfaktorer som IGF-1. Dette stimulerer til at de skadete muskelfibrene reparerer seg. Mennesker er født med myoblaster som ligger inne i muskulaturen. Økningen i muskelmasse etter fødselen skjer blant annet ved at myoblaster smelter sammen med eksistrerende muskelceller.

Visse myoblaster holder seg stille i form av satellittceller i ferdig utviklede muskler. Dette er “uferdige muskelceller” eller “sovende celler”. Disse kan ved mikrotrauma eller påvirkning fra blant annet IGF-1 smelte sammen med muskelceller. Dette tilfører muskelcellene flere cellekjerner noe som er med på å øke muskelcellens volum. Kreatin er også en viktig brikke i muskeloppbygging da det øker antallet cellekjerner som doneres fra satellittcellene.

Selv om ikke alle virkningsmekanismene til testosteron er kartlagt har vi funnet noen årsaker til at testosteron virker muskeloppbyggende. Det ser uansett ut til at testosteron virker på mange forskjellige måter.

Testosteron i “riktige doser” ser ut til å øke antallet satellittceller i muskulaturen. Dette kan være en viktig årsak til økning i muskelmasse.

Det ser også ut til at testosteron kan øke effekten av IGF-1 lokalt, ved at det blir et større antall reseptorer i muskelvev. Dette betyr at testosteron gjør muskelceller mer motakelige for IGF-1.

Testosteron ser også ut til å ha anti-katabol effekt. Stresshormonet kortisol øker nedbrytningen av muskelmasse ved å frigjøre lagret protein. I forsøk med rotter viste deg seg at anabole steroider kan binde seg til kortisol reseptorer. Dette hindrer virkningen av kortisol og forebygger muskelnedbrytning. Selv om dette ikke er en direkte anabol effekt så er det en indirekte anabol effekt som kan være betydelig for helheten.

Det kan forklare hvorfor steroider som stanozolol, metandienon og oxymetolon gir en relativt bra anabol effekt til tross for at det ikke binder seg spesielt bra til androgen reseptorer.

Testosteron påvirker proteinsyntesen ved å transportere proteiner til muskelcellene, og ved å frigi veksthormon, som øker utskillelsen av IGF-1 fra leveren.

Proteinsyntesen er en ganske komplisert prosess hvor proteiner bygges opp av aminosyrer. Vi skal komme tilbake til en full forklaring av proteinsyntesen etterhvert.

Hvor mye man vokser har mye med hva slags belastning man utsetter kroppen for. Det er en grunn til at ordtaket “tunge vekter bygger store muskler” oppstod. Når man utsetter kroppen for tung belastning vil den tilpasse seg og overkompensere for å tåle denne typen belastning bedre i fremtiden.

Muskelcellene reparerer seg når man hviler. Her kommer kostholdet inn i bildet. Man må få i seg riktig type mat for at kroppen skal kunne reparere og forsterke muskulaturen.

Nå håper jeg du har fått en bedre forståelse av hvordan ting henger sammen i kroppen din. Hvis noen synes dette er uklart, bra eller for dårlig vil jeg gjerne har tilbakemelding om det på epost.

Kilder:
1. World anabolic review 1996, P.Grundig og M.Bachmann
2. Anabolics 2006, William Llewellyn
3. Chemical muscle enhancement, L. Rea
4. Anabolic reference guide, Bill Philips
5. Kroppen din, Asbjørn Gjerset og Eystein Enoksen
6. Menneskekroppen -fysiologi og anatomi, Egil Haug, Jan G. Bjålie, Olav Sand, Øystein V. Sjaastad og Kari C. Toverud.
7. Thord Rosén, Sahlgrenska Sjukhuset.
8. Ontogeny of growth hormone, insulin-like growth factor-I, estradiol and cortisol in the growing lamb: effect of testosterone.Arnold AM, Peralta JM, Thonney ML. Endocrine Research Unit, Mayo Clinic, Rochester, Minnesota 55905, USA. J Endocrinol. 1996 Sep;150(3):391-9.
9. Effects of testosterone supplementation on skeletal muscle fiber hypertrophy and satellite cells in community-dwelling older men.Sinha-Hikim I, Cornford M, Gaytan H, Lee ML, Bhasin S. Division of Endocrinology, Metabolism, and Molecular Medicine, Charles R. Drew University, Los Angeles, CA 90059, USA. J Clin Endocrinol Metab. 2006 Aug;91(8):3024-33. Epub 2006 May 16.
10. Proof of the effect of testosterone on skeletal muscle.Bhasin S, Woodhouse L, Storer TW. Division of Endocrinology, Metabolism, and Molecular Medicine, Charles R Drew University of Medicine and Science, Los Angeles, California 90059, USA. J Endocrinol. 2001 Jul;170(1):27-38.
11. Evidence for sex-dependent anabolic response to androgenic steroids mediated by muscle glucocorticoid receptors in the rat.Danhaive PA, Rousseau GG. Faculte de Medecine Veterinaire, Universite de Liege, Belgium. J Steroid Biochem. 1988 Jun;29(6):575-81.
12. Relative binding affinity of anabolic-androgenic steroids: comparison of the binding to the androgen receptors in skeletal muscle and in prostate, as well as to sex hormone-binding globulin. Saartok T, Dahlberg E, Gustafsson JA. Endocrinology. 1984 Jun;114(6):2100-6.
13. Wikipedia.com
14. Neural androgen receptor regulation: effects of androgen and antiandrogen.Lu S, Simon NG, Wang Y, Hu S. Department of Biological Sciences, 111 Research Drive, Lehigh University, Bethlehem, Pennsylvania 18015, USA. J Neurobiol. 1999 Dec;41(4):505-12.

Foto:  Steroider.Net

***

CONTACT US

We're not around right now. But you can send us an email and we'll get back to you, asap.

Sending

©2017 Steroider.net

Log in with your credentials

Forgot your details?

Skip to toolbar