Mannen dere nå skal få møte er en av Norges beste kroppsbyggere gjennom tidene. Han har en imponerende fysikk selv i dag.
Jeg har aldri sett noen andre byggere som har vært i så bra form, året rundt. Eller som har så mye kunnskap om kroppsbygging, trening og kosthold. Han har konkurrert i mange år, men har brukt minimalt med dopingmidler i forhold til det ungdom bruker i dag. Han har en merittliste de fleste bare kan drømme om…
(*) = forklaring
**** = sensurerte navn
SH = Ståle Hagen
SW = Ståle Wadsworth
Jeg fant et veldig gammelt bilde av Ståle som jeg legger ut inntil videre
SH:
Flere ganger holdt jeg foredrag på lege student konferanser. De brukte meg flere ganger, for de syntes det jeg sa ikke var så dømmende, og at jeg hadde et nyansert syn på doping. Og selvfølgelig at jeg brukte det selv. Og at jeg var…De kalte meg i hvertfall idrettsutøver. Det var jo hyggelig da.
Jeg hadde et par episoder med han Skaset(*Hans B. Skaset)den gangen. Han var formann i NIF, og han var veldig fordømmende mot dopingbrukere. Han var på en del av de konferansene. Skaset han var veldig motstander av meg og vil da til slutt ikke være på de samme konferansene som jeg holdt foredrag. Han var veldig useriøs.
Den ene konferansen, det var vel sikkert 150 stykker der, hadde han et innlegg etter meg. Han sa: “å stå her å snakke etter en så useriøs…” Han mente at jeg drev propaganda. Han var klin gæren. Han brukte da sine 12-14 minutter på å gå til motangrep på meg. Så han fikk jo veldig dårlig respons av studentene. Det jeg merket var at jeg nådde mer frem. Ved at man ikke overmoraliserer ting.
Etterpå kom han Kaupang (*Lars Martin Kaupang), som var president i Friidrettsforbundet, bort til meg. Han sa; ”Detta ble litt feil”.
Etter en foredraget kom Skaset bort til meg, han var sikkelig sinna, og sa; ”Hadde det vært opp til meg så hadde jeg stilt deg opp til en vegg og skutt deg”. Han Kaupang sa bare; ”Wow”. Etterpå sa han til meg at; vi trenger ditt bilde, for jeg tror dette er i ferd med å ta litt av. For vi når ikke frem.
Jeg mener jo at anabole steroider faktisk kan ha en plass i idrett.
Kaupang ringte meg en gang, vi satt sikkert en time i telefonen. Han sa; ”Mener du at enkelte legemidler kan ha sin plass i idrett i dag?” Da svarte jeg at det mener jeg og det står jeg for. Men det er forskjell på å bruke og misbruke det.
Det jeg aldri rørte, som kom den gangen, var veksthormoner. Jeg så jo at ***** brukte det. Jeg og ***** er jo veldig nære kompiser til dags dato, og vi var jo det den gangen også. Så han valgte å bruke det. Jeg så jo på han hva som skjedde. ***** hadde en liten moral oppi dette.
Det høres kanskje litt vilt ut å si det om ***** *****, men han beviser jo også det ved at han har hatt en veldig lang konkurrerende karriere og han lever i beste velgående i dag. Han er like gammel som meg, snart 50 år. Han har hatt et par konsekvenser av det, men har hatt litt moral. Han brukte veksthormoner men han var liksom så nøye han kunne.
Jeg kjente jo ***** siden vi var ganske unge. Når han brukte veksthormoner så forandret han hele sin kroppsfasong ved at han ble så tung og stor. Jeg veide jo 74kg og ***** veide 80-81, så vi hadde en 6-7 kg forskjell. ***** er 5 cm høyere enn meg. Jeg stilte alltid i 80-90kilos klassen. ***** veide 93 og stilte da i tungvekt i Norge. Jeg veide da 85. Så når ***** hadde brukt veksthormoner et par år så gikk han opp 20kg. Mens jeg brukte ”bare” steroider, og holdt meg unna veksthormoner. Så jeg uttaler meg heller ikke om det.
SW:
Når du konkurrerte, hvordan så kurene ut da?
SH:
Nå konkurrerte jeg i 11 år, og det skjedde veldig mye på steroid fronten på de årene. Fra sent 70 tallet til begynnelsen av 80 tallet så var det de såkalte 6 ukers kurene. Så når det nærmet seg konkurranse så brukte man ofte 1 eller 2 typer steroider. Ofte i tablettform. Det var ikke all verden å få tak i heller. De siste 6-7 ukene før en konkurranse.
Så kom det dopingtester, og da kunne man ikke bruke det så tett opptil konkurranse. Så da begynte folk å bruke utenom det(*off season). Så begynte de å finne stoffer som ikke kunne vises på en test. Etter hvert kom det flere og flere medikamenter. Og det ble et enormt utvalg. Da kom også disse fire komponent testosteron produktene (*Sustanon/Omnadren).
Så etter hvert ble det ikke uvanlig at gutta kunne gå på så mye som 1000-1500mg hormoner i uka, som er helt vilt og bare tull. Så da tok det helt av, og det ble fokus på feil ting. Dette skjer på begynnelsen av 80 tallet. Nå er vi oppi doser som…ja…
Fokuset var ikke på hva steroider gjorde eller kunne gjøre med deg men hvor mange milligram man tok. Og da kom også alle bivirkningene. På steroid siden var det: Dianabol, som etter hvert ble kalt russere. Anadrol, har jeg aldri prøvd selv. Det vet jo du hva er.
De kom jo så vidt da. De viste seg å være veldig toksisk og veldig farlig. På injeksjonssiden var det Deca, Primo, Winstrol. Det var stort sett de tingene det gikk i. Så kom det jo etter hvert mer ukjente ting, som f.eks. Dianabol i injeksjonsform. Så det var de stoffene som gjaldt den gangen og det var det folk brukte.
Til ca midten av 80 tallet, så ble verden plutselig mye større. 83-84-85 da var det en hel verden med forskjellige stoffer. Da kom også problemet med at det dukket opp egne labs rundt omkring. Da begynte stoffene å bli ureine, de hadde egne blandinger, egne navn. Som man ikke kunne slå opp i noen som helst legebøker og finne. Men det var jo ikke bare byggere som brukte steroider. De var jo friidretts folk, skøyteløpere. Disse fire S-ene.
De kom jo innom kroppsbygger miljøet og fikk tak i steroider. Det var en viss fornuft i det allikevel. Høres jo helt sprøtt, men det var en annen moral den gangen. Det var et legemiddel og man skulle være forsiktig med det. Den moralen som forvant med generasjonen som kom etter. Som vi i vår generasjon gjorde en dårlig jobb, vi klarte ikke å videreformidle at det er legemidler som man skal ha respekt for. Det endte opp med ”at tar du mer så blir du grovere/sterkere”. Så da kom det en eksplosiv økning.
(Så ringer telefonen…)
Jeg har jo fulgt med hele veien jeg, og sett hvordan det utviklet seg i 90-tallet og 2000 tallet. Nå er det jo helt vilt.
Det som skjer her underveis. Er at NIF klarer å bryte kontakten med den uorganiserte idretten, og det har gjort ting mye verre.
SW:
For det var vel doping tester før?
SH:
Ja, det var det. Det var Dr.Oftebro som bygde opp det på Aker. Han fikk tak i de maskinene som kostet veldig mye penger. Så da fikk han økonomisk støtte til å bygge opp det laboratoriet. Oftebro var også veldig sur på det. Jeg hadde veldig god kontakt med han. Han så jo også hvordan skillet/brytningen ble.
Oftebro ville gjerne gjøre en jobb, for å ta folk som jukser. Samtidig ville han gjøre annen jobb, for det mest alvorlige som det endte opp med var jo at folk gjorde som de ville. Så han trakk seg til slutt, og sa at; ”dette blir jo helt galt”.
Men tester er jo dyrt, og NIF la jo inn mye penger på det. Men det kunne blitt mye billigere å gjort dette på en annen måte. Norge var jo det strengeste landet i verden, på doping. Vi var et foregangsland innen tester og doping. Uten tvil. Verden der ute. Europa spesielt, syntes Norge var litt for firkantet. Med Samaranch (*tidl. president i IOC) i spissen. Syntes Norge var litt for bråe, litt for harde.
Samaranch hadde jo noen forsiktige uttalelse om dette, at dette er ikke var riktig måte å gå frem på. Han fikk jo gjennomgå i norske medier, som at han var for doping. Det var han jo aldri. Det var jo at dette går for fort frem og vil bli et galt resultat. Så han ble jo ”dømt” i Norge.
Det var mange land som syntes vi var litt for tøffe. Blant annet Sverige, som av oss ble sett på som litt mer liberale. Men de ønsket ikke den bråstoppen, men å beholde kontakten med de som bruker doping, og visste at idretten i fremtiden aldri ville bli kvitt dette problemet.
Så da skulle de bli kvitt all doping i idrett i Norge. Så var det en del folk som ville at navnet deres skulle bli kjent, litt ekshibisjonistiske, som f.eks. Dagfinn Høybråten og røykeloven. Som da gikk ut som ikke bare motstandere men fordømte de som brukte doping. Så hvis du brukte steroider så var du en ”doper”, du var en forferdelig person.
SW:
Jeg husker jo blant annet når Petter Bjerke ble tatt under NM, hvordan han ble klistret over en dobbeltside i avisen…
SH:
Ja. Jeg testet jo positivt og fikk kjenne på det. ***** testet positivt og fikk kjenne på det. Når jeg testa positivt så opplevde jeg at i løpet av 2-3 dager hadde alle aviser ringt. Arbeiderbladet, VG, Dagbladet. Nær radioer ringte. Journalister møtte opp på døra mi klokka 8 om morgenen. Som Lars Eikanger(*Radio 1), som møtte opp på døra mi klokka 0730-0800, og ville gjøre et intervju. Jeg aksepterte jo ikke intervjuet, for det var jo bare negativt. Ble sett på som en dust.
Jeg valgte ut en avis den gangen, det var Dagbladet, og sa at de skulle få et intervju, mot at jeg fikk lese korrektur og at jeg fikk nå frem med mitt budskap. Så skal jeg stå for den straffa jeg får nå. Og det gjorde dem, på en ålreit måte. Det ble en dobbeltside, pluss et kvarter på nær radioen, som jeg ikke var med engang.
De fortalte hvor dumme kroppsbyggerne var og hvor dopa vi var og hvor fæle vi var, og hvor sinnssyke i hjernen vi var. Og hva vi var villige til å gjøre for å få muskler. Dagbladet la det da frem på en annen måte, for det var viktig for meg var at det ikke ødela sporten kroppsbygging, på dette. Det som er problemet med kroppsbygging er jo at vi bærer jo med oss muskulaturen, og det synes veldig godt. Jeg visste jo om mange andre idretter som var like belastet, men som ikke får samme fokusen.
**** testa jo positivt, og våkna at det ringte på om morgenen og gikk ut, god og trøtt og ble møtt av et blits regn. Da stod det 2-3 aviser utenfor og tok bilder.
Den gangen var sånt litt mer “wow”, i dag hadde det ikke blitt en notis i avisen engang. Det var helt grusomt på den tiden.
Et annet bilde fra et gammelt kroppsbyggerblad
SW:
Hva slags straff fikk du?
SH:
Det var det vanlige, utestengelse. Jeg var villig til å ta utestengelse i 2 år. Fra idretten min. Men jeg gikk til motangrep gjennom blader, foredrag og lignende. Det ble oppfattet som at jeg snakket positivt om doping og da ble straffen forlenget til 5 år. Jeg gikk jo jevnlig på Aker, på et forskningsprosjekt. Som ikke bare gikk på steroider, men også idretten jeg drev med.
Så jeg var med både når jeg tok steroider og når jeg ikke tok steroider. Oftebro gikk jo ut i media og sa at bruken av steroider, jeg hadde hatt mens jeg gikk hos han, var minimal. De hadde forsket på masse annet, som opptak av vitaminer, mineraler, nedbrytning ved rein trening. Og dette ble gjort om til det motsatte i media, at jeg hadde vært en prøvekanin for anabole steroider på Aker sykehus. Dette sendte de på radio. Da brukte de navnet mitt også.
Det er galt av meg å skyve problemet over på andre idretter, men jeg visste om mange andre som brukte det, som innen friidrett, hockey, skøyter m.fl.
Oftebro gikk ut på radioen selv og forsvarte dette ved å si at; steroider finnes, det er negativ, ja folk kan ødelegge seg skikkelig, men som han sa han hadde forsket på dette i 10 år og satt med sine resultater og det er mye negativt å si. Så havnet han i en debatt på radioen med Ingrid Kristiansen hvor det var diskusjon om hva man kunne akseptere blant maraton utøvere.
Ingrid Kristiansen fikk intravenøst sukker i 3 døgn før hun skulle løpe. Her det snakk om å ta et steroid for å bli bedre i idretten sin, men hva er det hun gjør? Det er jo like ille det, han var jo professor, men som lege så sa han at det kanskje til og med mer farlig. Hun sa jo at dette var noe helt annet, og hun fordømte jo steroidebruk.
Oftebro sa jo også at vi kan godt gå løs på mange andre idretter hvis det er det vi skal gjøre, hvis det er det vi er ute etter! Da nevnte jo han blant annet skiløpere og bloddoping som var mye brukt den gangen. Og noe som faktisk var lovlig den gangen var jo plasmaekspander, det ble jo først ulovlig i OL i 94 i Norge. Og da hadde norske skiløpere brukt dette lenge.
Det ble jo ”borte” 70 liter plasmaekspander under OL på Lillehammer. Først så bruker norske skiløpere dette i litervis selv så går de ut og forbyr og fordømmer det etterpå. Etter at de har høstet massevis av medaljer ved å bruke det.
SW:
Når dere konkurrerte så var dere jo veldig nøye på kosthold og trening, men veldig mange ungdom i dag spiser kebab, spiller playstation og bruker masse dopingmidler, hva tenker du om det?
SH:
Som du sier så baserte vi alt på kosthold, dietter, for å kunne yte nok på trening og alt var nøye balansert. Når steroid og hormonforbruket blir stort nok, så blir ikke kostholdet så veldig viktig. Medikamentene tar jo mer og mer over, og det er jo ille. Så når du spør meg om det i dag, så synes jeg det er helt forferdelig at det finnes medikamenter som både øker og ødelegger forbrenningssystemet. Du behøver ikke å være så nøye med kostholdet for det finnes jo medikamenter som kan fikse alt.
På min tid var jo sånt teknisk umulig, så mye stoffer var det ikke å få tak i. Problemet er jo at vi har mistet kommunikasjonen med brukere, og bruker du steroider så er du dømt, og tar du først 10mg kan du like gjerne ta 1000mg. For dommen er den samme, og den står ikke i stil med hva du tar. Det finnes ikke engang et system for de som bruker det, hvor de kan finne ut hvordan de skal gjøre det riktig. Så i dag er det som du sier, spis hva du vil og finne et eller annet stoff som kan hjelpe deg. Det er jo veldig ille. Og yngre har jo brukerne blitt.
SW:
Ja, nå har de jo registrert bruk helt ned i 12 års alder.
SH:
Er det mulig…?!
SW:
Jeg får ganske mange e-mail fra gutter på 15-16 år.
SH:
Når folk begynner i så ung alder så må vi se på foreldrene. Nå er jo jeg far selv, men her snakker vi om kommunikasjon igjen. Hadde det vært mer info om det så hadde kanskje sjansen for at ungene snakket med foreldrene sine om det vært større.
På den ene siden så vet de at blir de dømt så er straffen like hard uansett hvor mye du bruker. På den andre siden så hører de at; ”ta dette her så blir du fantastisk”, ikke sant. Og foreldrene vet jo lite om det, bare hvor ”livsfarlig” det er. Det kan det jo selvfølgelig være.
SW:
En ting som har blitt veldig populært nå er jo frontloading, noe som har kommet fra proffer i USA, og som ungdom har hjemme bruker, fordi de tror at de skal bli like bra. Da starter de jo rett på store doser steroider, f.eks. 1000mg testosteron. Hva tenker du om det?
SH:
Det kan jeg egentlig svare kort på. Det synes jeg er helt forkastelig, forferdelig. For en stund siden så leste jeg en bok. Det begynte jo med han Bill Phillips og Doping boka. Men etter det igjen har det vært en del “tøffere” bøker som andre har skrevet. Sånn sikkelig underground.
Den boka var stappa med kurer. Og det var sånn som du sier de frontloada og det var jo alltid bare snakk om tusenvis av milligram. Det var satt i system, og når jeg leste systemene så ble jeg jo lovt både det ene og det andre. Høyst sannsynlig er det riktig også, det var en liten seriøsitet i det. Det var testet ut, og det var leger som skulle se på deg underveis. Skulle gå til legen og teste det og det.
Men det jeg legger merke til når jeg leser sånne bøker der at det aldri noe sted er nevnt den psykiske delen av det. Den mentale påvirkningen av så store doser, med personlighetsforstyrrelser og forandringer som jeg har sett opp gjennom åra. Det er to momenter.
Da tenker jeg ikke bare på kroppsbyggere, men vi kan bruke det som eksempel. En idrettsmann som gjør det bra i dag. En ting er en pokal som du får og omtalen du får i en avis, men en annen ting er at du får en status blant de folka som er rundt deg. Som gjør noe med deg mentalt, som igjen kan få deg til å øke dosen med steroider for å gjøre det bedre.
Når du bruker steroider blir du selvopptatt og en eller annen gang så skal du slutte å bruke steroider. Da vil du få en tilbakegang og bare det er et problem. En annen ting er at jeg har sett at ved høyt inntak av steroider over kort tid så skjer det en personlighetsforandring.
Som ofte har tragiske følger. Noen har…For å si det kort; det blir en gjeng med gærninger ass’. Enten oppfører du deg veldig veldig dårlig, eller venner kjenner deg ikke igjen. Den størst skavanken du kan få er å sitte og slite med din egen psyke. Det har vel kanskje du også kjent litt på. Dette er i forhold til stort forbruk over kort tid. Dette blir aldri nevnt i disse bøkene.
De har alt om kolesterol, hjertet og leveren, de fysiske bivirkningene, men de nevner aldri noe om den mentale delen. Det som kanskje er den største bivirkningen av dem alle. For å ta et eksempel. Du tenker kanskje en dag at nå gidder jeg ikke mer. Så skal du tilbake til å bli vanlig person.
Når man da har fått mye hjelp av medikamenter og personlighetsforandringene har blitt veldig store. Noe har skjedd med hjernen din. Så blir du sittende og slite i årevis, det er helt forferdelig. Det er nok av idrettsutøvere som sliter etter å ha vært kjendis, som ikke er i rampelyset lengre og som ikke har brukt et eneste medikament. Det begynner å bli enormt mange som har brukt steroider og sliter psykisk, som jeg mener er den desidert største bivirkningen av dem alle.
SW:
Jeg tenker sånn at hjerteinfarkter var ille liksom, men ingenting i forhold til de psykiske problemene jeg har fått.
SH:
Det er akkurat det! Det er viktig at man nevner dette også. Du kan ødelegge deg stygt fysisk eller du trenger ikke å gjøre det i det hele tatt, men du skal få deg en psykisk backlash. Og det er ikke noe en lege kan hjelpe deg med.
Det er viktig at folk forteller at de får disse problemene, så folk får vite om det. Da tror jeg mange flere hadde tenkt seg litt mer om før de brukte noe. Det er også viktig at folk forstår forskjellen på hvor farlig de forskjellige steroidene er, og at f.eks. du ikke får bedre resultater av å bruke Anadrol fremfor Primobolan.
SW:
Jeg fikk en litt trist e-mail for ikke så lenge siden av en gutt som vurderte å bruke Anadrol. Så svarte jeg han at han kunne skade seg skikkelig hvis han brukte Anadrol med så lite kunnskaper. Så da fikk jeg e-mail tilbake om at han droppa Anadrol men han ville bruke Dianabol. For det hadde han hørt ikke var noe farlig så han vurderte å ta 10 Dianabol om dagen også skylle det ned med en proteinshake!
SH:
Ja, helt forferdelig. Det sier meg hva slags informasjon som har nådd frem. Hva de sitter med av informasjon om bruk. Og det blir verre og verre.
SW:
I OL i Seol i 1988 ble jo Ben Johnson tatt for bruk av Winstrol, og ble hetsa i media og mistet medaljen sin. Men nå i etterkant har jo Carl Lewis og Linford Christie innrømmet at de også brukte dopingmidler. Hva tenker du om det?
SH:
Brukere vi alltid ligge et hestehode foran de som tester. Jeg var på Santa Monica Track Club i 1985. Carl Lewis var der Florence Griffith Joyner var der og flere andre kjente var der. Carl Lewis hadde jo testa positivt flere ganger i USA og fikk hjelp til å holde seg rein under konkurranser. De var jo ikke noe bedre enn de andre. Det er den moralske delen av det.
Når jeg var med og testa positivt, så hadde dem ikke råd til å teste alle. Jeg var forhåndsfavoritt, og vant og ble testa. Nummer to ble også testa, og vi ble tatt begge to. Nummer tre ble ikke testa, og han brukte mye mer og var verre enn både meg og nummer to til sammen. Det er jo helt håpløst, og veldig frustrerende. Nummer tre fikk jo da overta førstepremien. Test, men test alt. Og har dem ikke råd så ikke test noen. Carl Lewis og Ben Johnson visste jo helt sikkert om hverandre ikke sant.
Under ”skøyteløp tiden” så sleit Norge veldig. De lå som nummer 2 og 3. Plutselig vant de 1 til 4 plass. Da hadde de forstått hva som måtte til. Da fikk vi de fire S’ene våre.
SW:
Husker du når **** ******* ble tatt på testosteron? Som hun påsto hun hadde fått i seg ved å spise kyllingkjøtt.
SH:
Det verste var jo at den gangen var det jo Oftebro som testa henne og han var hundre prosent sikker. B-prøven var jo enda verre en A-prøven, men med de økonomiske kreftene bak henne så hun ble jo frikjent.
SW:
Hva slags konkurranser deltok du i?
SH:
Jeg var med i 5 VM. Jeg har vunnet 5 av 10 NM. Vunnet 2 av 6 nordiske mesterskap. Jeg fikk 9. plass i EM og var semifinalist i VM. Var med i 4 Mr.Universe, i Sverige, Japan, England og USA. Så jeg har vært heldig og fått lov til å konkurrere med de beste i verden, og har kontakt med flere av den.
Jeg har vært 12-13 ganger i USA på Venice. Jeg reiste jo dit for å bli bedre i idretten min, for det er jo der de beste er. Det har jeg lært mye av og gjort at jeg har kunnet gjøre det bedre i konkurranser på hjemmebane. Den gangen var jo Tom Platz en av de største, men han sleit jo psykisk.
SW:
***** ****** er et av de største talentene jeg har sett…
SH:
Ja, men sprakk psykisk. Det var ikke så belyst de med psyken den gangen. Han tok veldig mye stoffer men sprakk fullstendig, pga uhemmet bruk. Merk deg at jeg sier uhemmet bruk av steroider. Personligheten forandret seg. Han hadde null respekt for steroider.
SW:
Jeg hørte jo et rykte om da han var på Bøler Gym i gamle dager så når han tok tabletter så telte han ikke tablettene engang…
SH:
Neida, jeg kjente han godt jeg. Vi reiste til VM sammen. Han stilte i klasse over meg. Han hadde ingen respekt for det. Det var ingenting som het ”dose” hos *****. Det var bare ”når han skulle ta neste”. Kjøpte det han hadde råd til og tok det han klarte å få i seg. ***** fylte 3-5 sprøyter hver eneste dag. 1000mg omgangen. Ingen respekt. Etter hvert sprakk han psykisk og begynte å drikke. Det er ikke så uvanlig det.
Jeg snakket jo flere ganger med Arnold. Jeg likte ikke han så godt for den han var. Men han har alltid vært smart, og aldri brukt mer enn det han absolutt måtte ta. Veldig ryddig fyr, og har beholdt psyken sin. Det finnes jo mange som har vært fornuftige og har et liv etter kroppsbygginga.
SW:
Tror du Arnold brukte veksthormon?
SH:
Nei, aldri!
SW:
Hvem av proffene trente du sammen med på Venice?
SH:
Arnold, Columbo, Tom Platz, Samir Bannout, Lee Labrada… Jeg og Lee Labrada var ute og spiste mange ganger og var med i samme VM i Sverige. Veldig fornuftig mann. Han sa at hvis han ikke kunne vinne de konkurransene han ville ved å bruke litt Primobolan, Winstrol og Deca-Durabolin i nye og ne, så var det helt uinteressant å delta.
Han vant VM og Mr. America. Han vant Mr.Universe mens han veide 80kg. Da jeg snakket med han 5 år etterpå og han nettopp hadde fått 2.plass i Mr.Olympia veide han 82kg. Det han visste om kosthold var helt utrolig. Han var elektriker da jeg ble kjent med han, men klarte å leve bra av idretten sin etter hvert. Han var aldri villig til å ta stoffer så han veide mer enn det han gjorde.
Mike Christian og jeg var naboer i 7 uker og hadde daglig kontakt. Da jeg møtte han fra 1983 til 1986 hadde har dratt på seg et kokain problem. Han la aldri skjul på det. Han mente han hadde konkurrert for lenge uten uttelling. Fikk ikke den responsen han ønsket seg. Brukt medikamenter lenge.
Sleit med psyken og brukte kokain i lange perioder. Før konkurranser. Fiksa ikke dietten. Men han var alltid i form. Fantastisk bygger. Jeg personlig synes Mike Christian burde vært Mr.Olympia. Jeg så Mike Christian og Lee Haney sammen mange ganger. Lee Haney sa jo at; den eneste jeg er redd kan slå meg er Mike Christian. Alltid i form. Men han ble aldri nummer 2 engang. Ble nummer 3, nummer 4 og 5.
SW:
Ble han dømt ned da?
SH:
Veit ikke, hadde kanskje ikke det som trengtes. Men det endte jo bra. Han fikk Platinum kles kolleksjonen sin. Fikk seg en bra dame og ordna opp i rusproblemene, og fikk litt avstand fra kroppsbygginga.
***
