Denne historien kommer fra en av våre brukere, som opplevde hvor farlig anabole steroider kan være. Han ønsker å være anonym, derfor er ingen navn tatt med. Kopi av blodprøver er hans egne så dere selv kan se hvor galt det gikk.
Hele kroppsfikseriet begynte da jeg var tolv år gammel og så min første kroppsbygger konkurranse som ble vist på Tv Norge.
Da var det ingen tvil om at det var sånn jeg også skulle se ut en dag. Begynte da å trene hjemme, med manualer, og trinser som var skrudd opp i taket med ballast sekker som motstand. Havnet fort i en feil vennegjeng som drev med stryke trening og brukte steroider.
Allerede som 14 åring ble jeg introdusert for anabole steroider og overtalt om at ikke var farlig og at alle brukte det. Skjønte vel at det var farligere en hva de skulle ha det til men, tok sjansen og prøvde det likevel. Skulle jo bare bli den ene gangen.
Det jeg prøvde som 14 åring var Deca Durabolin, Dianabol, Winstrol, testosteron depot og Anadrol. Ikke alt på engang, men litt av og til. Virket som om at de brukte meg til å teste hvordan disse preparatene fungerte.
Følte meg veldig dårlig da jeg prøvde det i så ung alder, fikk veldig problemer med å sove om natten, og sluttet og vokse i høyden.
Er ikke noe å skyve under en stol at styrken ble enorm i forhold til alderen, men tilvekst av muskler var minnemalt da jeg ikke gjorde det riktig med tanke på kosthold, trening og hvile. Da jeg ikke bygget noe særlig med muskler og følte meg helt forferdelig sluttet jeg å bruke steroider og satset mer på å trene bedre med riktig program og kosthold
Det viste seg å gi en mye bedre progresjon, mye takke være det var den gode hjelpen jeg fikk fra erfarende personer. Trente bra fram til jeg var 18-19 år, da hadde jeg fått et veldig bra grunnlag hvor alle snakket om at jeg burde satse på å stille, var da ingen som trodde på meg at jeg var ”ren”.
Det var da jeg tok opp igjen bruken av steroider, da hadde jeg helt brukbare kunnskaper om kosthold og trening som gjorde at jeg kunne nå langt.
Planen var å kjøre to kurer i året, 3 måneder på og 3 av. Kuren besto av 500mg Deca i uka samt 30mg Dianabol om dagen. Dette fungerte meget godt på meg og alt gikk rette veien. Første kuren gikk bra men ble fort syk og fikk tilbake søvn problemene.
Dette så jeg på som ingen problemer og lo litt av at det kun var de bivirkningene jeg skulle få av steroidene da blodprøve verdiene var fine. Gikk og gledet meg til neste kur, og hadde forhåpninger om at jeg skulle bli bedre enn de beste. Brukte akkurat samme kuren og fikk gode resultater. Jeg tok blodprøver ca hver 3. uke og alt viste seg i fineste orden.
Helt på slutten av den kuren ble jeg ”oppdaget” av en kjent person i miljøet uten å nevne navn, han fikk regelrett sjokk da han fikk vite at jeg kun var 19år, og ville ha meg til å stille for teamet/klubben hans fortest mulig. Det var nesten som en drøm som gikk i oppfyllese for meg, da det var det jeg trente for, og jeg kun var 19 år.
Jeg ville ikke skuffe noen, og med tanke på at blodprøvene mine var så bra, forsatte jeg kuren og øket til 50mg Dianabol om dagen og fortsatte med 500mg Deca i uka.
Snakket også med andre brukere og alle mente at det jeg brukte var trygt å fortsette med litt til, så lenge blodprøvene var fine. Men det var det ikke, ikke for meg…! En dag kjente jeg at jeg begynte å bli syk, veldig syk. Jeg ble veldig irritert over at jeg ble dårlig nå.
Jeg vurderte om jeg skulle ta en pause med steroider eller ikke. Jeg valgte å bare ta litt mindre den dagen. Den andre dagen ble jeg bare dårligere og ennå mer irritert. På kvelden gikk feberen opp til ca 39 og jeg fryktet at jeg hadde fått influensa.
Valgte da å ta pause med steroidene, men planla hvordan jeg skulle kjøre på igjen etter influensaen. Mitt på den natten våknet jeg med 41 i feber og var helt forfjamset. Tok da noen feber nedsettende men følte meg bare ennå dårligere etter å ha tatt dem.
Da var det rett ned på legevakta, tok blodprøver og alt virket helt greit, ikke noe farlig. Ble sendt hjem igjen. Ut på dagen gikk feberen opp til 41,5, ble da kjørt til legen igjen, var så dårlig at jeg ikke orket å kjøre selv. Ble bare sendt hjem igjen, var bare virus.
Ble helt forferdelig igjen på natta og en tur ned igjen på legevakta. Men ble sendt hjem igjen. Var til sammen fem ganger på legevakta og ble sendt hjem. Den tredje dagen var jeg så dårlig at jeg ikke klarte å stå oppreist, klarte så vidt å komme ut av senga. Husker jeg rullet ut og bare lå på gulvet.
Var livredd, trodde jeg skulle dø. Da var det rett ned på akuttmotakket med ambulanse og blå lys.
Husker fra sykebilen at det ble sagt at jeg var iskald og hadde over 100 i hvilepuls. At jeg måtte fokusere og holde øynene åpne. Husker ikke særlig stort etter det, men lå visst tre timer på akuttmottaket. Kom heldigvis til hektene igjen, og mye takke det var den gode formen jeg hadde som klarte påkjenningen.
Da ble jeg isolert på sykehuset, de viste ikke hva som feilet meg og masse prøver ble tatt. Tro det eller ei men blodprøvene var fortsatt bra da! Bare så vidt over maks grensene. Men så begynte lever verdiene bare å stige og da mye!
Det var helt forferdig å ligge i senga, det luktet svovel av meg når jeg svettet og var så svak og redd der jeg lå. Verdiene bare fortsatte å stige og arbeidet med å finne et donor organ til meg ble påbegynt.
Dette ble jeg da ikke fortalt da jeg lå der, men etterpå. Heldigvis for min skyld overlevde leveren min (og jeg!) og jeg har den fortsatt i dag, men i hele 3 dager var det usikkert og jeg var veldig heldig.
Var et rent helvete!! Trodde jeg skulle dø flere ganger. Når jeg i dag ser på gutta som Ronnie Coleman og co og tenker på hvor mye de må trykke og hører hva andre bruker uten engang å få en kvise, så skjønner jeg ikke hvorfor dette skjedde meg.
Det eneste svaret jeg har kommet fram til er at kroppen min rett og slett tålte det ikke, eller at jeg har fått dårlige steroider.
Uansett det var mitt valg og jeg må ta konsekvensene av det den dag i dag. Raste enormt ned i vekt, hadde ca 6-7 % i kroppsfett før sykehuset. Veide 88 kg i helt udugelig form da jeg kom hjem fra sykehuset.
Jeg fikk ca 1mm tykt rødt eksem belegg over hele kroppen da leveren skulle rense seg selv, så ikke bra ut i det hele tatt. Da begynner man å tenke på hva man har tullet seg bort i. Skummelt! Fikk det belegget to ganger med 14 dagers mellomrom.
Måtte ta det med ro det første halve året fikk jeg beskjed om, noe som førte til at jeg kom i en kjempe depresjon. Var som å ha alt, og så miste det. Bruke psykolog ofte det første halve året. Hadde problemer med å åpne meg.
Gikk så langt at jeg fikk selvmordstanker. Jeg har fått beskjed av legen om at jeg ikke skal innta alkohol, noe som går helt fint. Det som er kjedeligere med at jeg fikk beskjed om å være forsiktig med protein inntaket også.
Det som er mer vanskelig er at jeg må være forsiktig med medikamenter, som for eksempel smertestillende, betennelse dempende, osv. Jeg må bruke medisin mot kolesterol som kom som en langtids bivirkning av steroidene, noe som er kjedelig da leveren min reagerer på medisinen, men har ikke noe valg.
Har også fått store søvnproblemer, men får ikke utskrevet sove medisin pga leveren.
Kan i verste tilfellene gå en uke uten å sove, mer normalt at jeg kan gå to netter uten å sove, men sovner som oftest den tredje natta. Det var et rent helvete å gå igjennom denne prosessen, og jeg angret hver dag.
Jeg var i bedre form før jeg begynte med steroidene enn det jeg endte opp igjen etter noen uker. De siste 5-6 årene har jeg trent rent, og fokusert 100 % på kosthold. Har klart å bygge masse uten å bruke steroider, men det krever en stor innsats og masse kunnskap.
Har mer fett på kroppen nå. Men jeg kan på tro og ære si at det er mulig å komme lengre ved å trene rent enn det mange steroidbrukere noen gang kommer til å klare. Alt handler om kunnskap om hvordan ting fungerer og ikke minst hvordan en selv fungerer.
Det tar mange år å lære seg hva som er best for en selv, men hvis man vil komme ditt uten steroider er det mulig. Ha troa på deg selv, vær sta og målbevist! Det lønner seg.
***
